I Hellas har ateistforeningen gått til retten for å få fjernet ortodokse ikoner og religiøse symboler fra veggene i landets rettssaler. Efter flere års behandling i ulike rettsinstanser er saken avvist og sendes nu til Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg. Saken er blitt et symbol på spenningen mellom Hellas’ sekulære grunnlov og landets sterke ortodokse tradisjon.

I Hellas henger tradisjonelle ortodokse ikoner av Jesus – den høyeste dommer – Jomfru Maria, helgener etc. i rettssaler, offentlige kontorer, politistasjoner etc. – og har gjort det i hundrevis av år. Ateistforeningen hevder at dette bryter med grunnlovens artikkel om religionsfrihet og artikkelen om at staten er ortodoks, men skal sikre religionsfrihet. I tillegg viser de til Den europeiske menneskerettighetskonvensjons artikkel om tanke-, samvittighets- og religionsfrihet.

– Et angrep på nasjonal identitet og majoritetens religion

Ateistforeningen argumenterer med at religiøse symboler skaper et inntrykk av at domstolene ikke er nøytrale og kan gi ikke-kristne en følelse av å være utestengt eller diskriminert. Staten er ifølge ateistene ingen nøytral aktør i religiøse spørsmål så lenge kristne symboler er obligatoriske i rettssalene.

Den greske stat og Den ortodokse kirke – som har en sterk stilling i Hellas – forsvarer ikonene med at de er en del av Hellas’ kulturelle og historiske arv, og ikke aktiv religiøs propaganda. De hevder at ikonene ikke påvirker rettsavgjørelser eller rettsprosesser, og at fjerning ville være et angrep på nasjonal identitet og majoritetens religion.

Saken har gått siden 2018 og er blitt behandlet i flere rettsinstanser. Lavere instanser avviste kravet i 2020 og 2023. I 2025 ble saken sendt til Menneskerettsdomstolen. En avgjørelse derfra forventes i løpet av våren eller sommeren 2026.

Union of Atheists file case to remove Orthodox Icons from Greek courtrooms.

Icons of Christ sit atop courtrooms in Greece as Christ is Judge. Atheists argue the icons bar them from a fair trial.

Greece denied the request, it was sent to the ECHR who is in deliberation phase. pic.twitter.com/a1bAKgxEDi

— Theophan (@uncreated_light) January 20, 2026

Meningsmålinger viser en splittet gresk opinion. 55 til 60 prosent ønsker å beholde ikonene i rettssalene, mens 30 til 35 prosent støtter fjerning og nøytrale rom.

Hellas er et av de mest religiøse landene i Europa. Rundt 90 prosent identifiserer seg med den ortodokse kirke, samtidig med at ateistorganisasjonen som fører saken, er svært liten.

Alleuropeiske konsekvenser

Utfallet kan få konsekvenser langt ut over Hellas. Domstolen har jurisdiksjon over nesten hele Europa.

Domstolen i Strasbourg har også tidligere fungert som slagmark for europeisk kulturkrig. Spørsmålet om religiøse symboler i offentlige rom har vært behandlet flere ganger – mest kjent er den såkalte Lautsi v. Italy-saken, der en italiensk mor krevde at kors skulle fjernes fra klasserom i Italia.

I første omgang ga Strasbourg henne rett. Men efter kraftige reaksjoner fra flere europeiske land, ble dommen senere omgjort i storkammeret. Det er derfor ikke gitt at de greske ikonene vil falle.

For mange fremstår slike søksmål som forsøk på å viske bort historien. Ikonene er mer enn religiøse symboler – de er kulturelle og historiske markører. Det moderne Hellas ble til i opprør mot Det osmanske rike på 1800-tallet, og den ortodokse kirke spilte en sentral rolle i nasjonsbyggingen. Ikonene i offentlige rom er for mange like mye et nasjonalt som et religiøst symbol.