Nytt

En tysk statsborger som er anklaget for å ha vært medlem av den islamske staten i Syria, fremstilles for en domstol i München den 20. januar 2015. Illustrasjonsfoto: Michaela Rehle / Reuters / Scanpix.

 

En dommer ved tingretten i Miesbach i Bayern, som leder en rettssak der en 21 år gammel asylsøker fra Afghanistan står tiltalt for trusler, besluttet torsdag i forrige uke å fjerne et kors som normalt henger i rettslokalet hvor saken skulle gå, slik tradisjonen er ved bayerske domstoler.

Denne oppgivelsen av egen sedvane for å være hyggelig mot en utenlandsk forbryter under hans egen straffesak, er dobbelt ironisk i lys av hva saken handler om.

Asylsøkeren, som ifølge Die Welt skal ha sympatisert med Taliban,

skal ha truet med å drepe en landsmann fordi han var blitt kristen og gikk i kirken om søndagene.

Justisdepartementet i delstaten Bayern uttaler at det tradisjonelle nærværet av kors i rettssalene ikke opphever statens religiøse nøytralitet, men dommer Klaus-Jürgen Schmidt, som er i sin fulle rett til å gjøre denne tilpasningen av rettslokalet, forklarer beslutningen med et retorisk spørsmål:

«Hvordan får jeg ledet en ung mann som er anklaget for å tilhøre Taliban og å ha frakjent en kristen mann retten til å leve, bort fra troen på at det pågår jihad mellom kristne og islamister?»

Det tradisjonelle symbolet er altså å anse som heft og et hår i suppen når islamister skal oppdras. Det var ikke til å unngå at Schmidts beslutning og begrunnelse møtte kritikk fra politikere som vurderer forholdet helt annerledes.

Bayerns tidligere statsminister Edmund Stoiber (CSU) uttaler:

«Den som truer en annen på livet fordi denne er blitt kristen, burde kunne se korset i øynene. […] Jeg mener at fjerningen av korset er et galt signal.»

Delstatens stedfortredende regjeringssjef Ilse Aigner (CSU) er på linje med Stoiber. Beslutningen viser manglende finfølelse overfor den fornærmede i saken, mener hun.

Schmidt har siden bestemt seg for at fjerningen av korset fra rettssalen skal gjøres permanent. På den måten etterlates ikke helt det samme inntrykket av at en kriminell Taliban-sympatisør fikk religiøs spesialbehandling i en sak vedrørende hans egne religiøse diskriminering.

Det er likevel ikke til å komme forbi at imøtekommenhet overfor en utenlandsk representant for en fiendtlig religion resulterer i at en liten bit av delstatens identitet blir permanent borte.

Det hele føyer seg inn i et mønster av europeisk selvutslettelse overfor aggressive inntrengere som av en eller annen grunn påkaller dårlig samvittighet, og enhver fiber i kroppen forteller en at det er galt.

 
 

Kjøp «Den ulykkelige identiteten» av Alain Finkielkraut her.