Sakset/Fra hofta

Et bemerkelsesverdig trekk ved mange prester og hele kirkesamfunn i dagens Europa er at de ikke bare unnlater å forsvare kristendommen og kristne symboler, men at de også reagerer negativt når andre gjør det.

Bayerns statsminister Markus Söder kunngjorde nylig at alle statlige bygninger i delstaten innen 1. juni skal utstyres med kors som symbol på dens kristne identitet og verdier.

På kirkelig hold var ikke begeistringen udelt over Söders initiativ, men den minst entusiastiske blant de geistlige ser ut til å være Burkhard Hose, som er katolsk høyskoleprest i Würzburg nord i Bayern.


Stillbilde: Würzburg bispedømme / YouYube.

Et åpent brev om saken som Hose har forfattet til Söder og offentliggjort på Facebook, har vakt såpass oppsikt at det er blitt omtalt av delstatens allmennkringkaster Bayerischer Rundfunk og avstedkommet en radiodebatt hos Deutschlandfunk med Hose som en av deltagerne.

Mange av hans geistlige samtalepartnere av forskjellige konfesjoner mener at statsministerens omtale av kristendommen er en provokasjon og et hykleri, skriver høyskolepresten.

Etter vår oppfatning misbruker De kristendommen til å utelukke mennesker med en annen tro. Både jeg og flere andre er bekymret over denne utviklingen.

Korset er imidlertid ikke den forlengede armen til en politikk for utelukkelse eller nasjonalistisk egoisme. Korset lar seg ikke redusere til bayersk folklore. Korset er ikke bare en etikett eller et bevis på en bestemt identitet, men snarere en påminnelse over Jesu liv. Det var hans grenseløse kjærlighet og særskilte stillingtagen i favør av de marginaliserte som brakte ham til korset. Det er stadig en forpliktelse å gå langs Jesu vei den dag i dag.

Hoses forståelse må sies å være teologisk tvilsom. Det kristne budskapet handler om at den kjærlige Gud gjør seg til menneske for å unngjelde for dets synd og gi det evig liv. Det var en formidabel oppgave som ikke kunne gjøres av alminnelige dødelige. Høyskolepresten ser ut til å forvente at mennesket nærmest gjør Guds jobb – politikere inkludert, til tross for toregimentslæren som skiller skarpt mellom det verdslige og det åndelige. Det er å opphøye mennesket til Gud og dermed bryte det første bud.

De kirkelige handlinger gjør også kristendommen i sitt vesen til noe delvis utelukkende, all den tid ikke hvem som helst kan ta del i de katolske sakramentene Hose skal forvalte.

Det handler naturligvis om en viss annen religion:

Jeg ber Dem inntrengende om å slutte å misbruke kristendommen og dens symboler som et formentlig bolverk mot islam. Som statsminister bør De heller styrke båndene mellom alle mennesker som lever her. Opptre på denne måten som en ekte kristen! Ikke bruk kristeligheten demonstrativt, men praktiser den!

Men burde han ikke være glad for at korset i sin tid ble benyttet som bolverk mot islam?

Hvordan skal man unngå at samfunnet islamiseres dersom forvalterne av det kristne budskapet ikke gjør noen ting for å hevde det?

Hose ser ikke ut til å være nevneverdig opptatt av at kristendommen overhodet skal fortsette å eksistere. Burde ikke situasjonen for de kristne i Midtøsten bære bud om hva som står på spill?

Høyskolepresten representerer en kirkelig strømning som i praksis har oppgitt alt som heter misjon – stikk i strid med Jesu befaling. Den katolske kirke har ikke i samme grad vært rammet av dette fenomenet, men den senere tidens utvikling viser at den slett ikke er immun mot det. Ville det ikke være bedre om Allahs sønner ble gjort til Jesu disipler i tråd med den klare formaningen?

For Hose handler kristen praksis snarere om innvandringspolitikk:

Et første skritt kunne være at De utsetter deportasjonen av flyktninger til Afghanistan. Dette er dypt inhumant og ukristelig, for det utsetter mennesker for livsfare.

Det er et åpent spørsmål om han i det hele tatt ønsker å leve i et kristent samfunn:

Jeg blåser i det «kristne aftenlandet» med sine skolekors på veggen, med sitt burkaforbud, med alle sine kristne feriedager og sin påståtte «Leitkultur», som bevisst utsetter mennesker for livsfare eller lar tusener drukne i Middelhavet. Korsene i rettssalene og skolene ville falle ned fra veggen hvis de kunne!

Hose er ikke alene om å irritere seg over de kristne feriedagene. Den norske presten Per Anders Nordengen sier ifølge en NTB-melding til Vårt Land at man like gjerne kan kalle dem noe annet, siden de færreste nå vet hvorfor man feirer påske eller pinse.

Men hvordan kan Nordengen tillate seg å resignere overfor uvitenheten? Noe av den viktigste hensikten med oppdragelsen, uansett graden av kristendom i den, er jo å introdusere de unge til den kunnskapen de trenger i livet. Og som prest er det hans fordømte plikt å introdusere kristendommen for verden.

Både Hose og Nordengen personifiserer kirker og samfunn som langt på vei har sluttet å oppdra, og som ikke lenger forvalter den skatten de har arvet. Det er som om kirken trodde at sivilisasjonen ikke trengte vedlikehold. Det er altså høyst tvilsomt om kirken fremdeles er en kirke.

Hose får da også støtte fra assisterende biskop Ulrich Boom i Würzberg: «Korset er ikke et kampsymbol», uttaler han. Men hvordan får han det til å rime med at Kristus seiret på korset? Seiret han uten kamp? På walkover? Det er en helt alminnelig forståelse at Jesu liv på mange måter var en kamp – mot synden, mot fariseerne, mot dem som drev med pengesaker i templet, og mye annet.

Om Jesus Kristus steg ned til Jorden i dag, ville han ikke finne så mange tro tjenere, men i det åndelige stappmørket over Europa ville han finne mange selvutslettende godfjotter som Burkhard Hose. Skal tro om han ikke ville ha jaget høyskolepresten og den assisterende biskopen ut av gudshuset også?

 

Kjøp Kent Andersens bok fra Document Forlag her!

Les også

-
-
-
-
-
-

Les også