
Luxembourg-palasset i Paris, der det franske senatet holder til. Foto: Xeph (talk) / Wikimedia Commons (cc by 3.0).
I Frankrike har senatet den 29. januar med overveldende flertall vedtatt å tillate leting etter olje og gass i landets oversjøiske territorier.
Beslutningen er en seier for lovgivere fra Fransk Guyana som har forhåpninger om å kunne utnytte reserver og starte oljeindustri der, melder Reuters.
Det franske territoriet med 280.000 innbyggere, helt nord i Latin-Amerika, er et lovende leteområde ikke langt fra Venezuela, som har enorme ressurser.
Guyana, tidligere Britisk Guyana, har en stor og blomstrende oljeindustri fra før. Også nabolandet Surinam har oljevirksomhet.
Senatets beslutning må stadfestes av nasjonalforsamlingen for å bli gyldig, men den legger uansett press på det franske forbudet mot nye letelisenser.
Som første land i verden forbød Frankrike nye lisenser for leting og produksjon av olje og gass i 2017, i håp om at andre nasjoner ville følge etter for å redusere global oppvarming. Men frykten for energiknapphet i Europa etter tapet av russisk gass, sammen med bekymringer for økt avhengighet av amerikansk flytende naturgass, har fått mange til å revurdere utviklingen av innenlandske ressurser.
Den franske finansministeren Roland Lescure kalte lovforslaget «anakronistisk» og advarte om at landet ville miste troverdighet på den internasjonale scenen hvis det trakk tilbake sine egne restriksjoner på produksjon av fossile brensler.
Men statsråden risikerer å tale for døve ører når bekymringen for høye energipriser og forsyningssikkerhet begynner å gjøre seg gjeldende.
Om senatets vedtak blir stadfestet, er det nok en spiker i kisten til «det grønne skiftet» i Europa. Og da vil også det franske forbudet mot videre oljeutvinning fra 2040 ligge tynt an.
Kjøp «Et varslet energisjokk»!



