Dieter Helm, professor i økonomi og energi­politikk ved Oxford, er innbitt tilhenger av et lang­siktig mål om «klima­nøytralitet». Men nå ser han at Europas «klimamål» virker mot sin hensikt og bør droppes. Sol- og vindkraft er ikke konkurranse­dyktig, og det er umulig å fase ut fossile brensler før 2050, fastslår Helm i et langt intervju med den danske Weekendavisen.

Som rådgiver i energipolitikk for den britiske regjeringen, som fremdeles tviholder på «net zero», kan Helm sies å være en som har pådratt seg forklaringsproblemer. Men i sin bok Net Zero: How We Stop Causing Climate Change fremstår professoren som overbevist om at verden bør kutte klimagassutslippene før eller senere – og i lys av det han sier i intervjuet kanskje helst senere.

Etter siste klimatoppmøte, i Brasil i fjor, konstaterer Helm at det knapt er andre enn europeerne som nå etterstreber store kutt i utslippene av CO₂ og andre klimagasser. Det er altså knapt noen som følger i europeernes fotspor.

«Ingen tror nå at COP-møtene er veien frem mot en globalt bindende avtale som kan redusere CO₂-utslippene og løse klimautfordringene. Det er skuffende, men slik er det. Europeerne må også tilpasse seg dette», sier professor Dieter Helm ved Universitetet i Oxford.

Men de har gjort det vanskelig for seg ved å lovfeste både på EU-nivå og nasjonalt nivå at disse kuttene like fordømt skal gjennomføres. Og «klimatoll» skal sikre at Europa ikke blir utkonkurrert av Kina. Det er illusorisk, mener Helm.

«En klimatoll er en god idé, men den løser ikke Europas problem med høye energikostnader. Energiprisene i Europa vil fortsatt ikke være konkurransedyktige. I stedet må EU oppgi klimamålene sine og bygge kjernekraft i stor skala hvis man ønsker å skape et klimanøytralt, konkurransedyktig Europa som ikke henger enda lenger bak Kina, USA og resten av verden.»

Resten av verden ser et selvskadende Europa som slett ikke er noe eksempel til etterfølgelse:

«Europeerne har fremmet fortellingen om at vi er i ferd med å avkarbonisere med stor suksess. Men faktum er at Europa er et kontinent i deindustrialisering med verdens høyeste energipriser. Så hvis du drar til utviklingsland og sier: ‘Dere må ikke bruke fossilt brensel, men må følge oss, og forresten, dere vil også få svært høye energipriser’, er det klart at de vil si ‘nei takk. Vi vil heller bruke fossilt brensel for å skape vekst og industrialisering, akkurat som dere gjorde i Europa’, sier professoren.

Innbilske er europeerne også:

«Europeiske politikere har levd under illusjonen om at den grønne omstillingen var en vinn-vinn-situasjon og at Europa kunne bli en supermakt, ikke bare innen grønn teknologi, men også en økonomisk supermakt, fordi grønn energi, basert på sol og vind, var billigere enn fossilt brensel. Dessverre er dette rett og slett ikke sant», sier Helm.

Helm understreker at utstrakt bruk av sol- og vindkraft krever at man bygger et helt nytt energisystem med batterier, transformatorer og mye større nett. Dette er så svimlende dyrt at energiprisene vil ligge himmelhøyt over dem man har med olje, gass eller kjernekraft. Samtidig beriker man Kina, som leverer det som trengs til forsøket på å bygge dette systemet.

No shit, Sherlock.

Helm gir en dyster prognose for Europas relativt nære fremtid:

«Vi står derfor overfor et eksistensielt problem for den europeiske økonomien. Vi kan lett se for oss tiår fremover hvor Europa opplever lav vekst eller stagnasjon, mens verden rundt oss vokser med tre til fire prosent. Det er selvfølgelig litt overdrevet, men vi snakker om en reell risiko for at Europa blir et mausoleum eller et stort Venezia, sier Helm, og påpeker at energiprisene i Europa for tiden er to til tre ganger høyere enn i USA, mens gassprisene er fire til fem ganger høyere.

Dropp klimamålene og bygg ut kjernekraften, lyder Helms formaning til Europa.

For slik det er nå, virker klimamålene mot sin hensikt:

«Kravet om å oppnå territoriale reduksjonsmål i europeiske land, gir et sterkt insentiv til bare å kvitte seg med de mest energiintensive næringene. Det er derfor mange stål-, petrokjemiske og gjødselfabrikker nå legges ned i Storbritannia og rundt om i Europa. Hvis målet er å oppnå territoriale reduksjonsmål, er det fantastisk. Men resultatet er ganske enkelt at vi importerer de ulike produktene fra fabrikker i utlandet som slipper ut mer karbondioksid enn våre. Så i virkeligheten er det ikke bra for klimaet, og samtidig blir Europa deindustrialisert, sier han.

Helm illustrerer hvor virkelighetsfjernt det er å tro at «fornybar» energi kan ta over:

«Den globale økonomien vil ha doblet seg innen 2050. Det betyr at vi vil ha en helt ny verden på toppen av det, som vi må forsyne med energi, spesielt elektrisitet. Eller for å si det på en annen måte. Hvis verden skal fase ut fossile brensler innen 2050, må sol-, vind- og kjernekraft produsere halvannen gang så mye energi som verden bruker i dag før vi faktisk kan starte en energiovergang. Det er ikke gjennomførbart. Etter COP-møtet har nesten alle akseptert at verden er på vei til å forbrenne omtrent like mye fossilt brensel i 2050 som vi gjør i dag.»

Men vil Europa endre kurs? spør Weekendavisen.

Helm sier han er «optimistisk», for det holder med en økonomisk krise for å våkne opp. Og den kan umulig være langt unna.

Professoren bringer tankene hen på den fiktive institusjonen Maximegalon Institute of Slowly and Painfully Working Out the Surprisingly Obvious i «The Hitchhiker’s Guide to the Galaxy» av Douglas Adams.

Selv det åpenbare krever altså tid og smerte for å erkjennes. Når skal det som en Oxford-professor motstrebende skjønner i dag, trenge inn i skallen på Europas politiske klasse?

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok her og som e-bok her!

Kjøp bøker fra Document Forlag her!