Saul, Saul hvorfor forfølger du meg?

– Apostlenes gjerninger 9, 4

Religiøst oppvigleri er noe jeg har sterke følelser for fordi vi ble utsatte for det.

Min acquitanske adelsslekt flyktet fra Frankrikes religionskriger. Vår forfar Antoine de Mauleon dit (også kalt) Coucheron kan også ha fått fritt leide da beleiringen av La Rochelle ble brutt i 1628. Fra da av fikk protestantene lov å oppholde seg i det som fram til da var en hugenott-bastion. Men de fikk ikke lenger lov å være noen politisk maktfaktor.

Freden i Alès (1629) fratok hugenottene deres militære og politiske rettigheter, inkludert retten til å ha befestede byer(kjent som «sikkerhetssteder») og politiske forsamlinger. Dette markerte slutten på hugenottenes politiske parti og gjorde dem fullstendig avhengige av kongens velvilje. Den formildende omstendighet var at protestantene fikk beholde sin religiøse frihet, som opprinnelig garantert av ediktet i Nantes. De kunne fortsette å bo i Frankrike, inkludert La Rochelle, selv om byen mistet sine kommunale privilegier og deres festningsverk ble revet.

Antoines sønn Willem de Coucheron (ca. 1625 – 1689) var en ingeniøroffiser som tegnet Fredriksten festning og Fredrikstads Gamleby. Sønnen Anthony var Akershus festnings kommandant. Begge to ble oberster til slutt. Godt fiske lokket oss til kanten av verden som Mary Shelleys uvillige skapning. Men vi er her fortsatt. Hvorfor er man interessert? Hele livet har man kjent på en dragning mot Europas ytterkanter både i jobb og ferie. Etter å ha fått den innsikten jeg har i dag skjønnes det bedre hvorfor. Å kjenne sin opprinnelse gir selvtillit og er bra for den psykiske helsa. I en turbulent verden trenger man et ankerfeste og det har jeg funnet. Endelig hjemme.

Variant av Coucherons våpenskjold

Slekten Mauleon hvis nordlige offisersgren byttet navn til Coucheron, muligens for å skjule sin opprinnelse har forgreininger til Savary de Mauleon(1181 – 1233) med kobling til hertugene av Aquitane, et vestgotisk kongerike som arvet både vestgotiske lover og det romerske rettsystemet. Dette ga kvinner en fri status etter datidens forhold.

La Rochelle er en havneby i Acquitane, en region ved Biscayabukta. Her tjente Savary de Mauleon som sénéchal under både Johan uten Land og deretter sénéchal av Poitou og Gascogne under Henrik III. En sénéchal er en embetsmann rangert direkte under kongen med ansvar for administrasjon, rettsvesen og militær ledelse. Han deltok også i slaget ved Mirebeau (1202) hvor han ble tatt til fange sammen med sin bretonske våpenbror kong Arthur I.

Det logistiske bakteppet er at på 11-1200-tallet hadde ikke franskekongene full kontroll. De var avhengige av vasaller i distriktene. Men utover på 1400-tallet begynte høykongene å konsolidere sentralmakten slik at det ikke lenger var behov for lokale småkonger og lensherrer. De fikk sparken.

Men selv om de ikke lenger fikk lov til å spille maktspill på Europas politiske scene, beholdt de privilegier – gods og arbeidsfolk som ga dem andeler av jordas grøde.

I bronsealderen ble Europa invadert av et indo-arisk rytterfolk kjent som Yamna-kulturen. De spredte språket sitt til alle Europas ytterkanter. Men siden deres etterkommere kelterne ikke organiserte stater, ble de presset ut til kanten av Europa av andre krigerske, bedre organiserte folkeslag som romerne, angelsakserne og vikingene et al.

Selv om de gikk i den historiske glemmeboken overlevde språket som en nedgravd skatt på en fjern sydhavsøy. I eventyrene er det ofte den minste og svakeste som får førsteplassen og til slutt vinner heder og verdighet.

Bretonsk lever fortsatt i Frankrike, mens cornisk ble vekket til live etter å ha vært offisielt utdødd. Walisisk er den keltiske dialekten med sterkest livskraft – ca. 2 millioner brukere. Som en digresjon kan nevnes at britiske kong Charles den III f. 1948 ble flytende i walisisk i studietida. Flere episoder i Netflix-serien «The Crown» behandler Charles’ walisiske epoke.

Det spesielle med cornisk er at mens andre øykeltiske språk har overlevd langs Europas ytterkanter, var cornisk offisielt utdødd en periode fra 1800-tallet, helt til det ble vakt opp fra de døde av slike patrioter som Saunders-familien med flere.

Når det er sagt er keltisk grammatikk mildest talt kompleks. Jeg kan nevne snadder som verbalsubstantiver. Prefikser midt inni ordene. Konsonantmutasjoner. Konsonanter kan endre uttale avhengig av grammatisk kontekst.

En unik ting i keltisk: Preposisjonene avhenger av verb og substantiv og kan forårsake endringer i verb og substantivers form. Syntaks (setningsbygging) har ofte verb-subjekt-objekt-rekkefølge. Kontinentalkeltisk som gallisk – krigerhøvdingen Vercingetorix'(ca.  82 fvt. – 46 fvt) språk, galicisk (iberokeltisk) og lepontisk er forlengst utdødd.

Selv om bretonsk lever på det franske fastlandet, klassifiseres det som øykeltisk da de første bretonerne holdt til i Cornwall og flyktet til Frankrike fra invaderende anglere og saksere på 600-tallet. Den gode nyheten med nylig gjenopplivet cornisk er at systemet der er enklere i sammenligning, hvis noen skulle bli fristet til å prøve seg.

Gwenno Saunders, født i Cardiff, er en moderne bærer av keltisk kultur. Med bakgrunn fra indiepop-bandet The Pipettes og flere soloalbum, kombinerer hun drømmende elektro-pop med politiske budskap. Hun synger på walisisk og cornisk, språk som nesten forsvant – og gir dem nytt liv. Gwenno har en mer fremskreden elektro-pop-lignende stil i sammenligning med Gwennyn. Musikken er ofte drømmende, rytmisk og politisk ladet. Hun er også en sterk tilhenger av walisisk uavhengighet.

Gwenno bruker musikken til å stille spørsmål: «Hva om vi kan organisere oss annerledes?» Hun ser kunst som et verktøy for inkluderende selvbestemmelse:

«Hva om det finnes andre måter å sameksistere på? Hva om vi kan organisere oss annerledes? Det ligger et medfødt anarki i kunsten og et absolutt potensial i å bruke den til det gode samtidig som vi forestiller oss en bedre fremtid. Vi ønsker å fortsette en samtale om inkluderende selvbestemmelse ved å trekke på fortiden vår, omfavne våre naboer over hele Storbritannia og verden med åpne armer, samtidig som vi sørger for at vi synger med til den best mulige melodien.»

Den kraftfulle brytoniske dialekten er en del av den øykeltiske grenen i det indo-europiske språk-tréet. I syngestilen merker jeg klare likheter med Ane Brun. Men Gwenno går ikke av veien for å male dystre fremtidsvisjoner av vår kommende robotiserte, KI-støttede fremtid.

Her har hun hentet inn mannsterk støtte fra produsenten til 80-tallsbandet Human League. Den pulserende techno-rytmen sies å ha en spesiell virkning på hjernen og er kjent helt fra gamle dagers rammeslåtter. Legenden sier at når spellemennene i Setesdal spilte rammeslåtten på fest ble de så djevlebesatte at de nektet å gi seg før strengene ble kuttet.

Mae’r gymdeithas yn cilio, a thref yn colli tir
Society is retreating and a town losing land
Mae’r peiriannau yn penderfynu
the machines decide
Yn casglu data, amcangyfrif ein ffawd o fewn canrif 
gathering data, calculating our fate in a century’s time
Der i ddawnsio yn y machlud
Come and dance in the sunset to trivial and terrible tunes
I donau dibwys a dychrynllyd fratolish hiang perpeshki

Jeg trodde først setningen var cornisk. Men den stammer fra den walisiske forfatteren Owain Owain(1929 – 1993) sin science fiction-roman Y Dydd Olaf (Den siste dagen –1976), og er ment å representere maskinenes språk i en dystopisk fremtid hvor roboter har tatt over verden og forsøker å gjøre mennesker til kloner gjennom medisinering. Den ble skrevet i 1968 og er i dag en av de mest berømte novellene i walisisk språkdrakt.

Protagonisten i romanen er Marc – «en ung mann hvis utdrag fra dagbøker og brev viser hvordan samfunnet glir inn i grepet av en fascistisk, totalitær regjering. Nå og da glir Marc over i Brorskapets syntetiske språk: «Fratolish Hiang Perpeski». Dette viser effektiviteten av betingingen han prøver å flykte fra. Romanen er en sterk advarsel mot den stille, effektive indoktrineringen fra media og myndigheter, ved å forme det rike mangfoldet av språk og kulturer til et grått, ensartet legeme».

Keltisk musikk er mer enn toner – det er en arv som gir identitet og motstandskraft. I en tid med globalisering og teknologisk press kan denne arven være et anker. Den som lever, får se hvordan vi balanserer mellom tradisjon og fremtid.

Det er vanskelig å spå – særlig om fremtiden er et sitat ofte kreditert Mark Twain. Det fins ingen sikre bevis på at han virkelig ytret det. Men det er godt sagt. Keltisk musikk er ikke bare fortid. Den kan bli vår europeiske gren av homo sapiens’ vern mot en ensartet, blankpolert fremtid.

I dag lever mange i en verden som føles flat og fragmentert – alt virker immanent, som om mening bare kan skapes her og nå, uten noen høyere sammenheng. Men vår historie forteller noe annet. For våre forfedre var livet forankret i transcendens – i troen på Guds forsyn, på en plan som overskrider kaoset.

Å havne ved kanten av verden var ikke en tilfeldighet, men en del av en guddommelig strategi for bevaring. Det onde som rammet dem ble smeltet om til styrke, skjult i ensomheten, formet til noe varig.

I en tid der mange søker mening, minner vår fortelling oss om at lidelse kan bli til vekst, og at det finnes en orden som bærer oss – selv når verden virker uten retning.

Av: Roy-Are Coucheron Stene

Kjøp «Fyrsten» av Machiavelli fra Document her!