Trygve Barfot (66) fra Stord har anket dommen han fikk for et innlegg om fire hijabkledte damer på Facebook i 2023.

Den tidligere politikeren fra Norgesdemokratene har engasjert John Kristian Elden som advokat, etter at Gulating lagmannsrett avviste anken av tingrettens dom mot ham fra 26. mars i år.

– Domstolene bør være varsomme med å straffe meningsytringer som ikke inneholder trusler eller sjikane. Ytringer besvares best med motytringer, sier Elden til Stord24.

Han bekrefter at anken er sendt til Høyesterett. Elden håper saken kan bidra til å trekke tydeligere grenser for hva som hører hjemme i strafferetten.

Barfot ble dømt til 18 dagers betinget fengsel og et ubetinget forelegg på 25.000 kroner for det kritiske Facebook-innlegget. Der kommenterte han et skjermbilde av et debattinnlegg i Aftenposten med tittelen «Også muslimsk ungdom er norsk ungdom».

Fire portretter av utenlandskættede kvinner ikledd forskjellige typer islamske hodeplagg prydet kronikken. Avbildet var Zeliha Kazmouz-Acar og Afnan Ahmed, som hadde skrevet teksten, samt skuespiller Iman Meskini og modell Rawdah Mohamed, som hadde signert som støttespillere.

Ser ikke mye Norsk ut spør du meg, det eneste er at de bor og snylter på Norge og Nordmenn. En rotte i en stall, uansett hvor lenge den bor der, blir aldri en hest. Retur til hjemlandet på første fly.

Bakteppet for kronikken var vitnemålsutdelingen i Oslo, der en muslimsk elev ikke ville håndhilse på den kvinnelige rektoren.

– En metafor

I tingretten sa stordabuen at «såpass må det være lovlig å si i Norge».

– Så mye ytringsfrihet må vi ha. Jeg synes det er litt på kanten at når elever skal integreres i Norge, så nekter de å ta rektor i hånda og si takk. Likevel […] [krever de] respekt for at de er integrert, noe de ikke er.

Når det gjelder rotten i stallen, forklarte han at det er en metafor.

– Jeg kunne like godt sagt at en hest i en stall blir aldri en rotte. Poenget er det samme.

Haugaland og Sunnhordland tingrett, ved dommerfullmektig Guro Larssen Hagen, mente imidlertid at rotten i «en kontekstuell tolkning» henviser til «de fire avbildede mørkhudede damene med hijab».

Sitatet Barfots forsvarer refererte til som inspirasjon for Barfots ytring, var noe de irske katolikkenes politiske leder, Daniel O’Connell, skal ha sagt mot slutten av 1800-tallet om Arthur Wellesley – hertugen av Wellington:

He is not an Irishman. He was born in Ireland; but being born in a stable does not make a man a horse.

Barfots Facebook-side er full av grovkornet humor og sleivspark. Senest mot Jonas Gahr Støre i går kom han med karakteristikken «tullkuk». Det omstridte innlegget fra 2023 ligger fortsatt ute offentlig.

Innlegget Trygve Barfot ble tiltalt for. (Fra Facebook)

Anonymt tips

Det tok nesten et år fra publiseringen på Facebook til politiet i Oslo fikk et anonymt tips om saken.

Oslo-politiet begjærte utlevert brukerdata fra Meta som bevis. Deretter ble saken overført til Sør-Vest politidistrikt, som kalte inn Barfot til avhør i slutten av oktober i fjor.

I begrunnelsen for dommen refererte retten til Høyesteretts skille mellom ytringer om temaer og ytringer som angriper personer. Høyesterett legger til grunn at personangrep har «beskjedent grunnlovsvern» fordi det ikke har «noe til felles med den kjerneverdi ytringsfriheten skal beskytte, nemlig det frie ordskiftet».

For at Høyesterett skal slippe anken gjennom nåløyet, må dommen reise prinsipielle spørsmål som har betydning ut over denne ene saken.