En restaurant i Stockholm skryter åpent av at de nekter israelere adgang som gjester. Dette hylles i sosiale medier.

Det er restauranten Adams Smokehouse som står bak den antisemittiske holdningen, skriver Adam Cwejman i en lederartikkel i Göteborgs-Posten.

Det er ikke uvanlig at restauranter markedsfører seg selv, gjerne ved å skryte av mat, service og lokaler.

Det er uvanlig å prøve å reklamere for restauranter ved å si at visse personer ikke er velkomne, med mindre de selvfølgelig er alvorlig beruset.

Men taktikken i markedsføringen til Adams Smokehouse er å uttrykke sin forakt for Israel og fremme sitt jødehat. At dette hylles i sosiale medier, sier mye om dagens Sverige.

Restauranten bruker flittig Instagram, også i denne sammenhengen.

I en video som er blitt delt vidt og bredt, kan man se en representant for restauranten peke på et klistremerke ved inngangen med et overstreket israelsk flagg og forklare at israelere (eller «disgusting scumbags», som de kalles) ikke er velkomne i lokalene.

Cwejman mener dette kan være et brudd på den svenske diskrimineringsloven, som forbyr diskriminering på bakgrunn av rase, hudfarge, nasjonalitet eller etnisk opprinnelse, religiøs overbevisning, seksuell orientering eller kjønnsidentitet.

Brudd på diskrimineringsloven kan straffes med bøter eller fengsel opp til ett år. Lignende diskriminering er sett flere steder i Europa, også i Oslo.

Butikk nekter Israel-venner adgang; ok for politiet

Hvordan hadde reaksjonene vært hvis en restaurant markedsførte at de nektet muslimer adgang? Eller hvis det dukket opp spisesteder som nektet homofile, LHBTQ-folk, svarte eller samer adgang? Alle vet svaret.

Men når det er jøder som angripes og diskrimineres, er det mange i Sverige som svarer med beundring, noe kommentarfeltet viser, med kommentarer som «Best marketing!» og «Keep up the good work and the fight.»

Da svarte i USA på 1950-tallet ble nektet adgang til enkelte utsalg, og måtte sitte på spesielle seter på bussen, henviste man til allmenn orden og betydningen av å skille rasene fra hverandre.

Da jødeforfølgelsene startet for fullt i Tyskland på 1930-tallet, henviste man til offentlig sikkerhet. Jøder ble ansett som politiske fiender, og det ble argumentert med at tysk næringsliv burde beskyttes mot fienden.

Adams Smokehouse argumenterer egentlig ikke annerledes. Årsakene er nye, men de fører til den samme diskriminerende og rasistiske holdningen.

Nok en gang bruke begrepet «judenrein» i det offentlige rom, til stor hyllest.

Kjøp Primo Levis «Hvis dette er et menneske» fra Document Forlag!