Nytt

Diskriminering av førerhundbrukere øker i det offentlige rom. Antallet klager fra svaksynte og blinde i følge med førerhund som opplever vanskeligheter på restauranter og puber øker, og Norges Blindeforbund (NBF) tror at mørketallene er store.

– Blindeforbundet vet av erfaring at det stort sett bare er de mest ressurssterke som klager, sier sekretær i NBF avd. Oslo Halvor Gaustadnes til document.no.

– Å bli avvist i det offentlige rom rammer gjerne ekstra hardt for funksjonshemmede personer, med tanke på hvor avhengige de i utgangspunktet er av omgivelsene.

Mattilsynets §27 i hygieneforskriften inneholder forbud mot hunder, katter og andre dyr i lokaler der næringsmidler produseres, hvilket gjorde det meget vanskelig for førerhundbrukere å spise ute. Etter langvarig press fra NBF presiserte imidlertid Mattilsynet at førerhunder er unntatt bestemmelsene om dyr i hygieneforskriften. Først da denne presiseringen ble tilføyd var det mulig for svaksynte og blinde å medbringe førerhund på restauranter.

Likevel møter personer i følge med førerhund stadig på problemer, og i fjor sendte Blindeforbundet i Oslo ut et skriv til flere serveringssteder der man minnet om Mattilsynets presisering av regelverket for førerhunder. Til tross for dette opplever mange å bli utsatt for diskriminering og ubehageligheter:

Jeg og min normaltseende kamerat hadde en svært lite hyggelig opplevelse da vi igår, torsdag 26.7.07 litt før kl17:30, besøkte restaurant Bippat på Metrosenteret, Lørenskog, Solheimsveien 85–87.

Slik jeg som synshemmet og førerhundbruker alltid gjør, tok jeg med meg min førerhund da jeg gikk inn i restauranten. Hunden hadde som alltid når den er i tjeneste sin førerhundsele på.

Vi ble bryskt stoppet da vi var kommet opp i annen etasje.
«NEI NEI NEI!» skrek mannen som stod bak disken. «IKKE HUND – NEI, IKKE HUND!»

Jeg forsøkte på en vennlig måte å fortelle mannen bak disken dette faktum. Videre hadde jeg, for ordens skyld, kontaktet restauranten et par dager før og fått et positivt «ja, klart førerhunden kan være med, bare du passer på den…» Dette gjorde jeg også oppmerksom på. Ingenting hjalp, og det var umulig å komme til orde med mer enn en halv setning av gangen fra min side. «Det var bare en vikar du snakket med, han vet ikke noe om dette», var svaret jeg fikk, før vi ble skysset ut av restauranten.

Min kamerat hadde bil i nærheten. Vi var sultne og hadde knapt med tid til å finne et annet spisested, og valgte derfor å legge min førerhund i bilen, og vende tilbake til restauranten. På veien inn møtte vi mannen igjen. «BRA!! … – HA HA HA!» var kommentaren til oss denne gangen.

Ingen av oss kommenterte dette. Vi gikk inn og spiste. Dette ble alternativet til å få en kveld totalt ødelagt av en uvitende og i tillegg svært lite imøtekommende Bippat ansatt.

Det har forøvrig ikke lyktes document.no å oppnå kontakt med ansvarshavende for en kommentar til ovenstående klage.

I følge Halvor Gaustadnes finnes der foreløpig ingen statistikker over tilfeller av diskriminerende behandling av førerhundbrukere, men det er en klar økning i omfanget. NBF mottar jevnlig henvendelser fra brukere som blir bortvist fra offentlige serveringssteder.

Gaustadnes sier til document.no at gruppen svaksynte og blinde i Norge er såpass marginal at den sjelden blir satt fokus på, og at diskriminerende behandling derfor går til dels upåaktet hen. Det er cirka 150 000 svaksynte og blinde i Norge. NAV opplyser om at det er tilnærmet 300 førerhundbrukere på landsbasis, hvorav 40 befinner seg i Oslo-området.

Førerhundbrukere støter på andre hindringer utover avvisning på serveringssteder i det offentlige rom. Også samferdselsdepartementet har etter pågang fra Blindeforbundet sett seg nødt til å understreke at førerhunder er et offentlig godkjent hjelpemiddel, som enten er unntatt gjeldende hygieneforskrifter eller påbudt å transportere.

Etter medieomtale av den markante økningen av muslimske taxisjåfører som nekter å kjøre svaksynte og blinde i følge med førerhund i fjor, presiserte Samferdselsdepartementet nok en gang at dette er en lovstridig praksis med mindre sjåføren i bilen til enhver tid har med en legeerklæring om spesifikk allergi mot dyr, eller at man kjører en såkalt «allergifri» bil som er et spesielt tilbud til allergikere og asmatikere. Blindeforbundet har i forbindelse med problematikken vært i dialog med Samferdselsdepartementet, som er tydelige på at de ikke vil akseptere den åpenlyse diskrimineringen av funksjonshemmede. Det gjenstår imidlertid å se om departementet vil følge opp sin holdning i praksis, da ingen drosjesjåførers atferd så langt er blitt påtalt.