Tidligere artikler i denne serien: 

Modernitetens psykologi og postmoderniteten (del 1, del 2, del 3).

– Lav fruktbarhet, giftig feminitet og antinatalisme

Meningen med denne artikkel-serien, er å gi Generasjon Y og Z et språk med en kunnskapsoverføring fra vestlig filosofi og psykologi, slik at man kan være i stand til å diskutere vanskelige temaer – og lande på akseptable kompromisser – framfor at vold utløses når språket kollapser.

Repetisjon av nøkkelbegreper fra del 3:
Genetiske og sosiale kjønnsforskjeller i tanker, følelser og atferd, fører til ulike kulturelle samværsformer. Kvinner tenderer mot å danne et matriarkat, et sosialt system med en flat maktstruktur som prioriterer emosjonelle relasjoner, og fokuserer på omsorg for offerroller. Menn tenderer mot å danne et patriarkat, et sosialt system med en pyramidal maktstruktur som bygger på individuelle, fysiske og intellektuelle prestasjoner, et meritokratisk system som dyrker helteroller.

Evolusjonspsykologi tolker forskjellene i atferdsmønstre mellom kjønnene som seleksjonsmekanismer som øker sannsynligheten for å produsere reproduktivt avkom. I den største delen av menneskets utviklingshistorie har menneskene levd i en jeger-sanker-kultur, med menn som omreisende jegere og kvinner som sankere i nærheten av leirplassen, med ansvar for stammens barn. Kvinner er natur med sin kropp som produserer barn. Menn lager kultur med sine verktøy, og danner infrastrukturen rundt kulturens barn og unge som skal overta og drive samfunnet videre. Arv- og miljødebatten handler om hvor viktige gener og kulturelle faktorer er, for utvikling av egenskaper som påvirker reproduktiv suksess.

Filosofiske og psykologiske årsaker til fallende fruktbarhet

Fruktbarheten er fallende i de mest utviklede landene. Vi skal her se på ulike menneskelige tenkemåter, og at dette i uttalte tilfeller kan lede til en negativ holdning til å reprodusere seg (antinatalisme).

Først skal vi se på fallende fruktbarhetstall i land som er globaliserte, sekulariserte forbrukersamfunn. Dernest ser vi på det psykologisk giftige livsmiljøet i denne typen høysiviliserte kulturer. Overdreven feminisme kan lede til giftig feminitet, og det å flytte det sosiale samspillet mellom mennesker til skjerm i stedet for personlige møter, fører til manglende evne til å knytte nære relasjoner.

Fallende fruktbarhet i globaliserte, sekulariserte forbrukersamfunn

Samfunnets befolkning er stabil i antall ved et fruktbarhetstall på 2.1, dvs at hver kvinne i gjennomsnitt produserer 2.1 barn.

Under dette faller befolkningstallet. FN-statistikk fra 2025 viser at lav fertilitet i vår tid forekommer i land med fravær av krig, med en globalisert, liberal markedsøkonomi der kvinner konkurrerer med menn i arbeidsmarkedet. Eksempler er øst-asiatiske Sør-Korea, Kina og Japan (0,75 – 1.2), latin-amerikanske Chile (1.1), europeiske Middelhavsland (1.1 – 1.5), Norden (1,3 – 1,5) og engelsktalende land (1.3 – 1.7).

Psykologisk giftig livsmiljø

En kultur som ikke reproduserer seg selv med nye mennesker vil dø ut. Hvis kulturen vil reprodusere seg, men ikke kan, så må den endre seg selv. Hvis kulturen ikke vil reprodusere seg, så er den anti-natalistisk og dermed suicidal. I vår nåtid er det lav fertilitet i landene med avanserte økonomiske systemer som er under omlegging til automatisering, robotisering og digitalisering. I slike høyt kulturelt utviklete samfunn trues ikke menneskene av ytre farer som sult, villdyr og krig. Det er opp til menneskenes overlevelsesinstinkter om de er i stand til å kjempe for livet i kulturen som omslutter dem.

Fire seksuelle revolusjoner i Europa
Den norske forskeren Mads Larsen har identifisert tre tidligere seksuelle revolusjoner i Europa som endret kulturelle strategier for parforhold og barneproduksjon. Han peker på ulike årstall.

• 1200: Kirken stiller krav til den hedenske vikingkulturen om kvinnelig samtykke til sex.
• 1750: muligheten til individuelt valg av sex-partner.
• 1968: p-piller

I tillegg hevder han at samfunnet er inne i en fjerde seksuell revolusjon, med AI-assistert partnervalg, et tidspunkt han fiktivt setter til 2029.

Disse seksuelle revolusjonene går fra den ene ytterligheten til den andre. På det lavkulturelle stadiet i etterdønningene av den hedenske vikingtiden, finner vi et patriarkalsk, ættebasert stammesamfunn uten statlig voldsmonopol, der hypermaskuline menn røver kvinner som sin eiendom. I dagens siviliserte høykulturelle kontekst oppfattes dette som toksisk maskulinitet, dvs ikke bare at menn var overgripere, men at de fortsatt er det.

Høykultur undertrykker menneskenatur
Når en høyt utviklet kultur legger for stort trykk på menneskets indre natur, blir mennesket stresset, engstelig og deprimert, og mister håpet og lysten til å leve og formere seg.

Den britiske dokumentarfilmen The Birth Gap beskriver faktorer som gjør at menneskene i mindre grad enn før, får barn i tide.

Dette er delvis betinget i kulturens fokus på økonomisk status, at kvinner ønsker seg en partner med lik eller høyere status (hypergami), at utdanning i service- og kunnskapssamfunnet har vært en forutsetning for høy status, at flere kvinner enn menn tar høy utdanning som øker status, at kvinnene dermed konkurrerer om færre høystatus-menn, at tidspunktet for graviditet og barnefødsel blir utsatt, at kvinnens reproduktive vindu blir forkortet, så man får færre barn enn opprinnelig ønsket, eller blir ufrivillig barnløs.

Overdreven feminisme leder til giftig femininitet

Feminisme har mange utviklingsfaser.

1800-tallet
Kvinnefrigjøring oppstår i utgangspunktet ved økonomisk velstand, noe som igjen undergraver kvinners mors- og omsorgsinstinkter. Henrik Ibsen beskrev i sitt skuespill «Et Dukkehjem» fra 1879, hvordan en norsk kvinne – Nora Helmer, ca 35 år gammel, med høy sosial status – foretrekker individuell selvrealisering, framfor å utøve en tradisjonell, underordnet, feminin kjønnsrolle i borgerskapet med ansvar for mann og tre barn.

Man kan også se dette livsvalget som en retning mot å skape seg et eget, selvstendig tenkende liv med egne ideer og forestillinger, der man reduserer risikoen for egen sykdom og død relatert til svangerskap, og reduserer emosjonell belastning relatert til omsorg for syke og gamle.

1900-tallet
Den franske feministen Simone de Beauvoir valgte å være barnløs i sitt reproduktive tidsvindu på 1930-40-tallet, for å kunne egne sin tid til selvrealisering med filosofi, kunst, politikk og sin store kjærlighet og helt, den franske filosofen Jean Paul Sartre til hans død i 1980.

I Norge har kvinners frihet fra fysisk og psykisk undertrykkelse i personlige relasjoner og samfunnssystemer, gått igjennom flere utviklingsstadier. Stadium 1 var å få allmenn stemmerett, i 1898 for menn og i 1913 for kvinner.

Trinn 2 var rettigheten til lik lønn for likt arbeid på 1960-70-tallet. Trinn 3 var kontrollen over egen kropp og reproduksjon på 1960-tallet via offentlige barnehager, p-piller i ca 1970 og selvbestemt abort i 1975. Trinn 4 handler om frigjøring fra kjønnsroller, ved å kunne leve i seksuelle identitetsvarianter som lesbisk, homofil, bifil, transperson eller andre.

2000-tallet
Overdreven kvinnefrigjøring kan føre til undertrykkelse av sunne maskuline menn. I uttalte tilfeller, kan vi snakke om giftig feminitet, der feminin offerkapital benyttes til å rette anklager mot både menn og kvinner som uttrykk for manns-og kvinnehat.

Med feminismens fjerde utviklingstrinn, som del av woke-kulturen, er den i ferd med å avvikle seg selv, i kraft av å nedprioritere eget avkom og dermed gå i en anti-natalistisk retning. Feminismen blir giftig, når den setter fokus på giftig maskulinitet som del av kvinneundertrykkelse.

Postmoderne giftig feminitet og anti-natalisme
Den postmoderne kulturen ser på menn som om de fortsatt er overgripere, seksuelt og som del av makthierarkier, selv om vi lever i et samfunn som nå er sekulært, humanistisk og feminisert, i en teknokratisk stat med voldsmonopol. Overgriper-stemplet stemmer dermed ikke med den praktiske, sosiale virkeligheten. Det blir også et paradoks at kvinner som har kunnet dominere den seksuelle markedsplassen på dating-apper, velger vekk mannlige kandidater, fordi de ikke er maskuline nok. Den vestlige postmoderne kulturen undertrykker maskulinitet, samtidig som kvinnene på individnivå med sine valg på dating-appene viser at de trigges emosjonelt, som om de ubevisst og symbolsk ønsker å røves av en hypermaskulin kriger fra et risikofylt, førstatlig samfunn.

Vi kan kjenne igjen denne tankegangen i temaet bruderov, som i høysiviliserte kulturer er et tilbakelagt kulturelt stadium på det bevisste psykologiske planet, men som altså lever videre som ubevisste, psykologiske forestillinger og instinkter.

Fra urban narsissisme til psykopati i metaverset

Psykologen Sam Vaknin beskriver hvordan individers personlighetsutvikling endres med samfunnets kulturelle utviklingstrinn. I jeger-sanker-samfunnet og i jordbrukssamfunnet, gjelder en kollektiv tankegang. Alle trengs for å skaffe mat og klær. Sosiale norm-avvikere som ikke innfrir dette kulturelle tilpasningskravet, blir utstøtt.

Da kulturen endret seg til industri- og service-samfunn, flyttet folk til byene, og med urbaniseringen ble det mulig for folk å dyrke sine særinteresser og spesialisere seg. En sosial bivirkning av dette, er at folk blir selvopptatte individualister med samarbeidsproblemer (narsissisme).

Med en kulturell utvikling i retning digitalisering, der sosiale prosesser i økende grad legges til internett, og med sosiale medier som fremmer subkulturer og ekko-kamre, tenderer individer å bli så narsissistiske at de kutter av den emosjonelle kontakten med andre. På dating-apper vurderer man andre menneskers sosiale kvaliteter ut i fra utseende og skjematiske opplysninger. Hvis man ikke vil involvere seg, kan man se på andre mennesker som objekter, som sjakkbrikker i det sosiale miljøet. Man utvikler en psykopatisk holdning til andre mennesker som ikke tillegges annen verdi, enn den som er nyttig spesifikt for deg. Folk får dermed manglende evne til å knytte nære relasjoner.

Oppsummering

Komplekse, høykulturelle, sekulariserte forbrukersamfunn med en globalisert økonomi, har en urbanisert singelkultur preget av raske endringer. De unge er opptatt av utdanning, opplevelser og materielt forbruk, og har urealistiske forventninger til seg selv og andre.
Folks personlighetsutvikling og sosiale funksjonsnivå preges av narsissisme, som med sosiale mediers upersonlige og overfladiske kontaktform glir over i psykopati.

Det dannes en pessimistisk og nihilistisk livsholdning, et psykologisk giftig sosialt miljø.

Unge voksne får vansker med å skape stabile, tillitsfulle relasjoner. Dette gjør det tyngre i den kulturelt forventede prosessen, -først å skulle finne seg selv, dernest å finne en partner som matcher denne identiteten-, og så danne en familie der barn kan vokse opp med et avlastende nettverk, så begge foreldre kan være i full jobb i det ordinære arbeidsmarkedet.

Denne tankemåten i den postmoderne kulturen, står i veien for livets realiteter. Når man innser at listen er lagt for høyt, at disse forestillingene er vanskelig å realisere, så gir man opp ideen om å få barn.

Kjøp Giulio Meottis «De nye barbarene» fra Document Forlag her! Kjøp e-boken her.