Oppmerksomheten om Trump og fredsprisen er ikke lenger noe som foregår i periferien. Temaet har rykket i sentrum i takt med at Trump oppnår resultater som ingen andre. Men norske medier og eliten er så hektet på Trump-hat at de ikke får med seg klimaskiftet.
Det kommer til å vise seg enda mer nå når Trump har klart å få en slutt på Gaza-krigen. Til og med Hamas anerkjenner Trumps innsats.
Men det offisielle Norge er et helt annet sted. Kronprinsen turnerer USA. Han ble avbildet sammen med guvernør Tim Walz, en av de mest rabiate Trump-haterne. Men jeg er ikke sikker på om kronprinsen og hans følge får med seg hvor langt ute Walz er. Ambassadør Anniken Huitfeldt var med. Hun vet det i hvert fall ikke, for hun mener det samme som Walz.
De trodde aldri at Trump skulle komme tilbake, og da han gjorde det, fortsatte de kampen. De ble motstandsmenn.
Derfor er norske medier på tidligere FBI-sjef James Comeys side. Han ble fremstilt for retten i Virginia onsdag. NRK-ekspert Eirik Løkke kalte det tidenes rettsskandale.
Det er et dristig trekk. Senator Chuck Grassley (R) har nettopp avslørt at åtte senatorer ble avlyttet. 92 organisasjoner ble avlyttet og overvåket av Biden-regimet, blant dem Charlie Kirks Turning Point USA. De gjorde akkurat det som Løkke og NRK anklager Trump for: å politisere statsapparatet, bryte grensene mellom statsmaktene og gjøre dem til våpen.
Den norske eliten lever av og tror på sine egne ord. Den tror deres virkelighetsoppfattelse er sannheten. Derfor hekter eliten seg på konspiratørene som har motarbeidet Trump i ti år, selv når de blir stilt for retten. Det kan bli et absurd skuespill. Norske medier har tiet om Russia collusion og Crossfire Hurricane som begynte i slutten av juli 2016.
Norsk elite har bundet seg til Hillary-masten. Det var hun som lanserte Russia collusion for å avlede oppmerksomheten fra e-postskandalen. James Comey var sentral. Han sto frem og skjøv justisminister Loretta Lynch til side og frikjente Hillary. Tre dager senere begynte Operation Crossfire Hurricane, som etterforsket om Trump var en russisk «asset».
I august 2016 var det et møte i Det hvite hus der Obama og Biden fikk høre av CIA-sjef John Brennan at Hillary hadde startet en stor operasjon for å klistre Trump til Russland. Obama og Biden kjøpte historien med hud og hår.
Skjelettene har ramlet ut av skapet lenge. Brennan, Clapper, Comey, Susan Rice og Samantha Power gikk all in for å kompromittere Trump. Obama fikk vite at e-tjenestene ikke fant bevis for at russerne ville ha Trump. Da ga ham ordre om å lage en rapport med motsatt konklusjon.
Derfor står Comey for retten. Han var en nøkkelspiller og nøt å henge ut Trump i mediene. Kyst-elitene forakter Trump, og norsk elite har overtatt denne forakten.
Men se hvordan det står til med Demokratene. De er i ferd med å omfavne politisk vold. Partiet er i oppløsning, det mangler ledelse, og alt driver. Det eneste som holder dem sammen, er hatet overfor Trump. Akkurat som med den norske eliten.
Men hat er ikke en strategi, og hvis hat blir det, fører det til ruin.
Vil Demokratene ta Amerika med seg i fallet? Jeg tror ikke det. Amerikanerne har fått tilbake the American Spirit.
Elite-nordmenn oppfatter ikke dette. De har skrudd av den knappen for lenge siden, også i forhold til sitt eget land.
De tror på noe mye større: transnasjonale organisasjoner som FN, WHO, WTO og EU. De ser på Trump som ødeleggeren av den regelbaserte orden. Når Nobelkomiteen sier at verden er blitt farlig og kaotisk, mener de Trump.
Det er derfor lite sannsynlig at det er Trumps navn som kommer over komiteleder Jørgen Watne Frydnes’ lepper fredag. Slik ordlegger han seg også:
– Verden har nok sett enda verre ut enn den gjør i dag. Men så lenge jeg har levd, oppleves dette som en spesielt konfliktfylt tid. Det fredsprisen representerer, er viktigere enn på lenge, sier han til avisen.
USAs president Donald Trump har gjentatte ganger tatt til orde for at han fortjener fredsprisen, noe som har generert mye presseomtale både i Norge og internasjonalt.
– Med fare for å høres litt arrogant ut: Disse skriveriene påvirker meg ikke, sier Frydnes.
Han hadde ikke behøvd å svare på den måten.
En sterk kandidat i det norske rommet er Komiteen til beskyttelse av journalister (CPJ). Den opererer med noe sånt som 250 drepte journlister på Gaza-stripen. En pris til denne komiteen vil derfor være en pris til Hamas, for ingen kan operere inne i Gaza uten Hamas’ godkjennelse. Det har norske medier valgt å se bort fra for lenge siden.
Det vil være i tråd med den radikalisering som har skjedd blant vestlig elite de siste ti år. I USA er motkreftene så sterke at de klarte det umulige: å gjenvelge Trump.
I Norge er motkreftene svake, og kommer overhodet ikke til syne i offisielle medier. Men det skjer noe blant de unge.
Asle Toje sitter i komiteen og er nestleder, men han oppveies av komiteens sekretær Kristian Berg Harpviken, som er langt ute på venstresiden, sammen med Anne Enger, Gry Larsen og Kristin Clemet. Det er partiene som utpeker medlemmene. Det forteller én ting: Stortinget er i utakt med sin samtid.
Nobelkomiteen ga i sin tid prisen til Barack Obama. Der står de fortsatt. De har ikke fått med seg hva som er skjedd med Obama og det Demokratisk-styrte USA.
Det er på tide å våkne.
Kjøp Hans Rustads bok om Trump her! E-boken kan du kjøpe her.

