Det gikk bare tre korte uker før velgerne fikk se et direkte utslag av valgresultatet: Nå vil Sp skrote sykehusforetakene og legge dem i grus, og venter støtte fra FrP.
Våre fire helseforetak (Nord, Sør-Øst, Midt-Norge og Vest) organiserer sykehusdriften og kanaliserer de økonomiske rammene for virksomhetene.
Stor makt
Disse byråkratiske kolossene er også instrumentelle når det gjelder selve sykehusstrukturen og besitter i praksis stor politisk makt.
Sp mener de er et svært negativt og fordyrende mellomledd på veien til sykehustjenestene, og driver en sentraliserende helsepolitikk i grenselandet for – og dels utenfor – demokratisk kontroll.
Skiftet mening
I regjering med Høyre ville FrP beholde sykehusmodellen og helseforetakene, i alle fall tok ikke partiet opp kampen mot dette byråkratiske «trollet».
Nå er saken med ett annerledes. FrP i og utenfor regjering er to vesensforskjellige størrelser. Det samme gjelder Sp.
Sp skifter side
Like etter at valgresultatet var klart, skrev jeg på Document at Sp var både valgtaper og valgvinner på én gang. Nå ser vi det: De sakene som partiet ikke klarte, eventuelt ikke torde ta opp i regjering med Ap, de kommer nå.
Sykehusforetakene var første sak. Flere vil komme, mange av dem knyttet til Ap og Høyres febrile EU-beiling, og Sp vil forsøke å få med seg FrP og KrF, hvis mulig.
Trenger mer støtte
Tiden vil vise om FrP og Sp kan skape flertall for å fjerne sykehusforetakene. Sp påstår at de kan det, uten at Vedum & co. peker på noen bestemt ytterligere støtte fra andre partier. For hvem skulle dét være?
Rødt, SV og MDG er absolutt ikke til å stole på med Sp/FrP-øyne i en slik sak, og ganske sikkert ikke Venstre. Heller ikke KrF er til å bli kloke på i denne sammenheng, men her kan sjansen ligge.
Men Høyre, da, hva med dem? I denne saken frykter jeg at vi får se en ting til: et politisk stevnemøte – «for første gang» – og enda et direkte utslag av selve valgresultatet: nemlig at saken skytes ned av Høyre og legges død til jorden med hjelperne fra SV (og Rødt/MDG).
Og da har vi for første gang i praksis sett hvem som egentlig bestemmer sammen, i tett maktsamrøre, her i landet: Nemlig Ap og Høyre, Jonas Gahr Støres drømmeparti.

