Nytt

Gran 20190102. Statsminister Erna Solberg, finansminister Siv Jensen, kulturminister Trine Skei Grande og nestleder i Krf, Kjell Ingolf Ropstad, utenfor Granavolden Gjæstgiveri på Hadeland hvor regjeringsforhandlingene startet onsdag. Regjeringspartiene høyre, Frp og Venstre innleder forhandlinger med Krf i håp om å danne en borgerlig flertallsregjering. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

Fire måneder etter at statsminister Erna Solberg fikk oppfylt drømmen om en flertallsregjering, opplever Høyre sin svakeste måned på målingene på over fire år.

I mai får det største regjeringspartiet støtte fra 21,8 prosent av velgerne, ifølge Pollofpolls ‘ gjennomsnitt av nasjonale målinger.

Det betyr at vi må helt tilbake til februar 2015 for å finne en like svak måned for Høyre, som den gang fikk støtte fra 21,3 prosent av velgerne. For øvrig har ikke Høyre ligget så lavt på de nasjonale målingene siden starten av 2010.

Til tross for en opptur for Fremskrittspartiet i mai, fører Venstre og KrFs svake oppslutning til at Solbergs regjeringskvartett ikke ville vært i nærheten av flertall om det var valg i dag.

Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV ville fått flertall med 86 mandater, mot 67 for dagens fire regjeringspartier.

Stabilt lavt

På Solbergs lag er det små bevegelser, noe som i seg selv gir grunn til bekymring.

Det innebærer nemlig at både KrF og Venstre fortsatt ligger godt og stabilt under sperregrensen på 4 prosent.

Venstre gikk inn i regjeringen for halvannet år siden, men etter et oppsving for vel ett år siden har partiet nå ikke vært over sperregrensen siden juni i fjor. I mai får partiet, som i april, støtte fra 2,9 prosent av velgerne, noe som ville gitt to mandater på Stortinget.

KrF gikk inn i regjeringen i januar etter en opprivende intern prosess om retningsvalg, og håpet er at denne avklaringen skal løfte oppslutningen. Men partiet har ligget forbløffende stabilt på 3,5 prosent i tiden etter at regjeringsplattformen var klar. Det ville redusert partiets stortingsgruppe til tre representanter.

Frp løfter seg til 12,2 prosent etter den historisk sett svake oppslutningen på 10,6 prosent i snitt i april.

Fragmentering

Samtidig fremstår bildet på rødgrønn side stadig mer fragmentert, ikke minst fordi både Rødt ytterst til venstre og Miljøpartiet De Grønne kommer over sperregrensen i mai.

Rødt gjør sin tredje beste måned noensinne når partiet får støtte fra 5,1 prosent av velgerne, noe som ville gitt ni mandater på Stortinget.

For andre gang på tre måneder løfter også MDG seg over sperregrensen og får støtte fra 4,2 prosent av velgerne. Et slikt valgutfall ville gitt sju stortingsrepresentanter.

Imidlertid kommer verken Rødt eller MDG i den gunstige vippeposisjonen, om vi skal legge mai-snittet til grunn. Stabilt høy oppslutning om SV, som får 7,2 prosent, og Senterpartiet på 14,4 prosent sørger for at de tre partiene som regjerte sammen fra 2005 til 2013, har flertall.

Samtidig faller Arbeiderpartiet for fjerde måned på rad og får i mai støtte fra 25,9 prosent av velgerne.

Rødt og MDG får sammen med de tre rødgrønne partiene 102 mandater, mot 67 for Høyre, Frp, Venstre og KrF i mai. Bare Ap og Sp ville til sammen fått 73 representanter.

 

Kjøp Alexander Graus “Hypermoral” fra Document Forlag her!