Lederen for Ambulanseforbundet slår alarm etter at en kvinnelig ambulansearbeider ble drept på jobb i Sverige. Hun hevder at vold og trusler nå er dagligdags for norske kolleger og peker på alvorlig systemsvikt.

Situasjonen vekker minner om Sofienberg-saken i 2007, som for alvor satte søkelys på utryggheten i tjenesten.

En hverdag preget av trusler

– Jeg ble dessverre ikke overrasket. Dette drapet kunne like gjerne ha skjedd i Norge, sier Silje Ringlund, leder i Ambulanseforbundet i Delta, til Dagsavisen.

Hun forteller om en dramatisk forverring av arbeidshverdagen for landets 5700 ambulansearbeidere. Drapstrusler forekommer ukentlig, og voldsepisoder er ikke lenger en sjeldenhet, men en daglig realitet.

Ringlund, som selv har 20 års erfaring fra tjenesten, lister opp eksempler som å bli truet med avsagd hagle og å måtte rømme fra ambulansen på E6 for å unnslippe en truende person. Hun understreker at faren ikke bare er knyttet til akutte, kaotiske situasjoner, men også kan oppstå under rolige transportoppdrag.

Et system uten nasjonal styring

Ifølge Ringlund er et av hovedproblemene en mangel på nasjonale retningslinjer for hvordan risiko skal vurderes før et oppdrag. Med 16 ulike AMK-sentraler finnes det i praksis 16 forskjellige måter å formidle potensiell fare til mannskapene på. Ofte får de ikke noe forhåndsvarsel. Hun peker også på en utbredt underrapportering av hendelser, fordi vold og trusler er blitt en så normalisert del av jobben at mange ikke lenger ser poenget med å melde avvik.

Videre etterlyser hun bedre opplæring i håndtering av trusler og påpeker at på grunn av manglende ressurser er politiassistanse sjelden tilgjengelig som forebyggende tiltak.

Skyggene fra Sofienbergparken

Problemstillingen er ikke ny. Den mest kjente hendelsen som synliggjorde ambulansetjenestens sårbarhet, fant sted i Sofienbergparken i Oslo 6. august 2007. Under behandling av en pasient, Ali Farah, opplevde ambulansepersonellet Erik Schjenken og hans kollega situasjonen som så truende fra aggressive tilskuere at de trakk seg tilbake i påvente av assistanse fra politiet. Saken førte til en massiv mediedekning og rasisme-anklager mot de ansatte. Etter en lang prosess ble imidlertid Schjenken fullstendig frikjent i Oslo tingrett i 2009. Retten konkluderte med at personellet hadde handlet forsvarlig og i tråd med instruksen i en reell og farlig situasjon.

Nesten to tiår etter at Sofienberg-saken satte søkelys på utryggheten i ambulansetjenesten, varsler fagforeningen om en situasjon som er blitt verre, ikke bedre. Mens det diskuteres informasjonsplikt i skolen for å beskytte lærere, peker Ambulanseforbundet på et skrikende behov for nasjonale retningslinjer, bedre opplæring og ressurser for å sikre tryggheten til personellet som står i frontlinjen for å redde liv.