14 prosent av skoleansatte har opplevd vold det siste året. Tallene kommer fram i levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Mette Johnsen Walker i Skolenes landsforbund (SL) forteller til FriFagbevegelse.no at hun ikke er overrasket over disse tallene.

Skolenes landsforbund er skoleforbundet i LO. De organiserer studenter, lærere, barnehagelærere, skoleledere, trafikklærere og annet fagpersonell innen utdannings- og oppvekstsektoren.

Forbundsleder Johnsen Walker bekrefter en sterk økning i henvendelser fra medlemmer de siste årene om ansatte i skolene som opplever vold.

«Det er kjempealvorlig», kommenterer hun.

Den viktigste årsaken til den negative utviklingen tror hun er at norske skoler mangler retningslinjer i opplæringsloven for å håndtere vanskelige situasjoner hvor elever skaper bråk og opptrer truende.

«Lærerne trenger å få klare retningslinjer og at det lages en risikoanalyse når det gjelder elever som slår seg vrang», påpeker hun.

«For at lærerne og andre voksne i skolen skal være trygge i klasserommet og på skolen, trenger de å ha ledelsen i ryggen. Men i dag opplever vi at lærerne får ulike råd om hvordan de skal opptre – fordi det mangler retningslinjer», sier SL-lederen til FriFagbevegelse.

Hun forteller at lærere forbundet har kontakt med, i noen tilfeller får råd om at de skal ta med en elev som skaper bråk ut av klassen til vedkommende roer seg og la resten av klassen være aleine.

I andre tilfeller får de høre at eleven skal vises ut, mens læreren skal være igjen sammen med klassen.

«Andre igjen får vite at dette er saker de bare må håndtere på egen hånd, og at det handler om god klasseledelse».

Men det handler ikke om klasseledelse, mener Mette Johnsen Walker.

«Hvis en elev slår seg vrang og kaster en stol, har læreren en nødvergeparagraf som gir rett til å gripe inn. Når en elev ikke kaster en stol, men bråker, forstyrrer og oppleves som en trussel også mot resten av klassen, da mangler vi i dag gode retningslinjer», sier hun.

Forbundslederen understreker at hun snakker om de hverdagslige hendelsene i skolen, og ikke de mest alvorlige – hvor skolen blant annet har retningslinjer for å kontakte politiet, som når det for eksempel kommer trusler om skoleskyting.

«Det handler ikke bare om at noen elever kan skape utrygghet for læreren, men også for resten av klassen», sier Mette Johnsen Walker.

«Hvordan skal eleven greie å lære Pytagoras, hvis hun eller han er redd for å bli stukket i ryggen eller å få noe i hodet?»

I en høringsuttalelse til ny opplæringslov, går forbundet inn for å gi læreren rett til å bruke fysisk makt i tilfeller hvor det for eksempel er nødvendig å vise bort elever som skaper bråk og utrygghet i klasserommet, men nekter å forlate det.

Forbundsleder Mette Johnsen Walker håper at regjeringen og kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) vil lytte til høringsuttalelsen fra Skolenes landsforbund.

I vår kommer nye bestemmelser om hvilket handlingsrom læreren skal ha i den nye opplæringsloven som skal tre i kraft fra skoleåret 2024–2025.

Nye tall viser markant økning i vold mot skoleansatte

Antallet drapstrusler mot svenske lærere fortsetter å øke

Kjøp Susanne Wiesingers bok «Kulturkamp i klasserommet»!  Du kan også kjøpe den som e-bok.

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.