Når de institusjonene som skal verne om lov og rett, selv blir en kilde til lidelse, har vi et systemproblem av dimensjoner.

En kvinne i Nordland har ventet i nesten to år på at politiet skal etterforske en voldtektsanmeldelse. Hennes historie er ikke unik, men et grelt symptom på et politi og et rettsvesen i forvitring, der ofre etterlates i et mørkt tomrom av venting og fortvilelse.

For kvinnen i slutten av 20-årene fra Helgeland har de to siste årene vært et mareritt. Etter å ha anmeldt en betydelig eldre mann for voldtekt høsten 2023, startet en prosess hun trodde skulle lede til rettferdighet. I stedet ble det en reise inn i byråkratisk treghet og systemsvikt. Søvnløse netter og vekttap er den fysiske prisen hun har betalt for statens manglende evne til å utføre sin mest grunnleggende oppgave.

— Man føler seg jo tråkka på og svikta av systemet, rett og slett, sier hun til NRK.

Hennes advokat, Silje Bredesen, er krystallklar i sin dom over politiets håndtering.

— Nærmere to år uten særlig framdrift er ikke forsvarlig, slår hun fast, og legger til det som bør få alarmklokkene til å ringe hos enhver politiker:

— For enkelte vil lang behandlingstid nærmest oppleves som et nytt overgrep.

Tenk på dét. Staten påfører altså et offer en lidelse som kan sammenlignes med selve ugjerningen hun anmeldte. Påkjenningen ble så stor at kvinnen vurderte å trekke hele anmeldelsen. Slik belønner systemet gjerningsmenn og straffer ofre.

Mens offeret har levd i uvisshet, har den siktede mannen ifølge hans forsvarer oppholdt seg i utlandet i perioder, som en del av sitt «vanlige reisemønster». Først i august i år, nesten to år etter anmeldelsen, ble han avhørt.

Byråkratisk tåketale og ansvarsfraskrivelse

Hva sier så de ansvarlige? Fra Riksadvokaten og Politidirektoratet kommer det forutsigbar, byråkratisk prosa om «ansvarsfordeling» og «utfordringer med kapasitet». Statsadvokat Daniel Sollie vedgår at de har sett utfordringer som «kan påvirke framdriften i saker og gå ut over kvaliteten». Dette er en underdrivelse av en virkelighet som knuser menneskers liv.

Påtaleleder Roy-Ove Lunde i Nordland politidistrikt beklager, selvsagt. Men beklagelser hjelper lite når tallenes tale er brutal. Bare i Nordland har 101 saker om voldtekt og mishandling i nære relasjoner ligget i mer enn tre måneder. 30 av dem har ligget i over et år. Dette er ikke enkelttilfeller, det er en systemkollaps.

På nasjonalt plan er bildet enda mørkere. Antallet saker som har ligget hos politiet i mer enn tre måneder, har økt med 3700 fra i fjor. Saker eldre enn 12 måneder har økt med nesten 40 prosent. Dette er en fallitterklæring.

Årsaken? En villet politikk

Leder i Politiets Fellesforbund, Unn Alma Skatvold, peker på den åpenbare årsaken: mangel på etterforskere. Men hvorfor mangler det etterforskere? Fordi politisk ledelse i årevis har forsømt etaten. Lønnen er så lav at det private næringslivet lett kan støvsuge politiet for kompetanse.

— Som nyutdannet etterforsker i Oslo tjener man 470.000 kroner i året. Når man får 200.000 kroner mer ved å starte i det private, med bedre arbeidstid, er det ikke rart mange slutter, sier Skatvold.

Dette er ikke en naturlov; det er resultatet av bevisste politiske prioriteringer. Man har valgt å la være å investere i den grunnleggende tryggheten for landets borgere. Resultatet er utslitte etterforskere som ikke orker mer, og saker som hoper seg opp.

Som en siste hån mot ofrene fører den lange saksbehandlingstiden ofte til strafferabatt for dem som blir dømt. Systemet som sviktet offeret i to år, ender opp med å gi gjerningsmannen en mildere straff.

Advokat Bredesen påpeker det absurde:

— Det vil naturligvis oppleves svært urimelig for fornærmede, som ikke vil kunne få en tilsvarende «kompensasjon» for den lange behandlingstiden.

Historien om kvinnen fra Helgeland er en fortelling om et Norge der tilliten til staten eroderer. Når et voldtektsoffer føler seg mer krenket av systemet enn beskyttet av det, har vi beveget oss langt inn i et samfunnsmessig mørke.

Ansvaret ligger tungt hos de politikerne som har latt dette skje.

 

Kjøp «Et konservativt manifest» av Jordan Peterson her!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.