Afghanske jenter deltar i en religions­time ved Tasnim-e-Nusrat religiøse utdannings­senter i Kabul i Afghanistan den 28. mai 2025. Foto: Ebrahim Noroozi / AP / NTB.

Er jeg den eneste som fornemmer at døden strammer sitt grep om Vesten dag for dag?

Vi snakker helst ikke om det, men later utad som om alt er normalt, selv om vår gravskrift for lengst er skrevet. Det skjedde da vi svakt fornemmet at vi er på vei til å bli en minoritet i vårt eget land.

Men døden inntreffer lenge før det. Når muslimer utgjør 20 prosent av befolkningen i de vestlige landene, er det ingen vei tilbake, og fremtiden har ikke annet å by på enn undertrykkelse og vold.

Venstresidens politikere og opinions­ledere prøver fortsatt å innbille oss at den muslimske masse­inn­vandring­en har vært en berikelse, men de fleste av oss vet utmerket godt at dette ikke stemmer. De fleste vet også at Allah-troende aldri vil bli assimilert eller bli dansker. Kun noen få tør å si det, for islams allierte på venstre­siden holder fortsatt den åpne menings­dannelsen i et jerngrep. Det er Muhammed, de røde og, fremfor alt, deres medier som bestemmer hva man kan si og tenke.

Det åpne ordskiftet er imidlertid ikke et uttrykk for hva folk mener, men bare hva de tør å å si når mediene og påtale­myndig­het­en hører på.

Men det blir stadig vanskelig­ere for den styrende, pro­islamske venstre­siden å holde lokk på befolkning­ens innestengte raseri. Under lokket er det en trykkoker, og stadig flere våger å si det som det er.

Også mange imamer gjør det. De ærligste av dem sier åpent at Allah har beordret dem til å drepe jøder og kristne. Selv nazistene våget ikke åpent å vedkjenne seg slike planer, men nøyde seg med simpelthen å gjennom­føre dem i praksis.

De morderiske imamene kan ikke beskyldes for å ha misforstått Allahs ordrer slik de kommer til uttrykk i Koranen, hadithene og Sira – den (oppdiktede) biografien om Muhammed. Og du hører ingen muslimer som bor her ta avstand fra den teksttro utlegningen. For dét ville bli betraktet som frafall, og i islam straffes frafall med døden. Man må ta hele pakken.

Berlingskes redaktør Tom Jensen, som veksler mellom å ha dårlige og svært dårlige dager, aner at noe må gjøres før innbyggerne begynner å stemme på Dansk Folke­parti i store antall. Han skriver derfor at ingen kan holdes ansvarlig for til­strøm­ning­en av kultur­fremmede. Den har så å si kommet av seg selv, og ingen har kunnet gjøre noe med den. I denne sammen­hengen glemmer han at et enstemmig Folketing – bortsett fra Frem­skridts­parti­et – i 1983 stemte for utlendings­loven, som for alvor åpnet slusene for fremmed­over­tagelsen av Danmark.

Mange av de ærede medlemmene hadde formodentlig ikke den fjerneste anelse om hva de gjorde, men det fritar dem ikke for skyld. Hvis man har latt seg velge inn i den lovgivende forsamling, er det ens forbannede plikt å sette seg inn i sakene.

Tom Jensen har også glemt alt om de orga­nisa­sjon­ene som agiterte for til­strøm­ning­en, som Dansk Flygtninge­hjælp og en rekke andre «humanitære» NGO-er.

For ikke å snakke om at han overser medienes medskyldighet. Har de sluttet å forfølge, baktale og demonisere dansker som advarte/advarer mot masse­inn­vandring­ens fatale konsekvenser? Har han glemt med hvilken iherdighet påtale­myndig­het­en og dom­stolene har slått ned på system­kritikere?

Vi er nå i en situasjon der politikerne, under henvisning til diverse konvensjoner, nekter å forsvare det danske folk. Våre fiender sier at vi skal dø, og når noen sier dét, er det klokest å ta dem alvorlig.

Kjøp Oriana Fallacis bok her