Anna Ancher, «Solskin i den blå stue» (1891)

Det er bare politikere, universitets­eksperter og journalister – og de mange menneskene de har hjernevasket – som fortsatt kan hevde at den muslimske masse­innvandringen har vært en gave til Danmark.

Det er forståelig, for når man har hevdet dette i flere tiår, kan man ikke plutselig erkjenne sannheten uten å måtte innrømme sin egen skyld.

De fleste tenkende dansker vet nå at islamiseringen av landet vil ende med å gjøre oss til slaver, hvis vi ikke omvender oss. Jeg har skrevet og snakket om dette i mer enn tjue år – kanskje særlig i boken «I krigens hus», som jeg utga sammen med Helle Merete Brix og Torben Hansen i 2003.

Her beskrev vi i klare ordelag hva islam handler om, og hvilke konsekvenser islamiseringen vil få for Danmark. Den herskende menings­eliten mente at vi i beste fall var gale og i verste fall rasistiske og fascistiske.

Islamiseringen gikk senere sin merkelige gang, og nå er det på tide å spørre seg om det vil være noe igjen av Danmark å redde.

La oss få noen forutsetninger på plass.

Som i nesten alle andre europeiske land står heller ikke Danmark til å redde hvis man ser på det territoriet der staten hittil har håndhevet sitt volds­monopol.

De offisielle myndig­hetene har ikke lenger kontroll over muslimske enklaver som Nørrebro, Volsmose og lignende Allah-områder i flere andre byer. Staten kan ikke gjenvinne suvereniteten, for da må den ta i bruk midler den ikke våger å bruke – etter å ha bøyet seg for konvensjonene og akseptert venstre­sidens hegemoni over menings­dannelsen.

Statsmakten er blitt et instrument for islam og dens allierte på venstre­siden.

Så hva kan vi gjøre?

Vi må innse at vi i beste fall kan håpe på å bevare deler av Danmark, og vi må forstå at vi må forsvare de områdene som er bebodd av dansker.

I første omgang vil vi i beste fall se at danskene slår seg sammen på lokalt nivå for å danne borgervern mot muslimer som allerede er godt bevæpnet.

Avhengig av kampens gang vil de stridende isolere seg i enklaver som ligger i evig krig med hverandre. Det vil være deler av Danmark som domineres av danskene og deres allierte, og så vil det være områder der islamsk lov hersker.

For å forberede oss på denne situasjonen bør vi vurdere hvordan og med hvem vi kan forsvare det stedet der dansk kultur råder.

Man må snakke med venner, naboer og arbeids­kamerater om hva man skal gjøre når snik­morderne kommer. Det er ikke annerledes enn under den tyske okkupasjonen.

Jeg ser for meg at Danmark vil bli delt inn i områder. Noen hvor Allah hersker, og andre hvor danskene holder ut og kjemper for sin eksistens.

Vi må forberede oss på denne sann­synlige utviklingen.

Alle som ikke ønsker å leve under sharia-loven og som elsker sine barn, må i god tid forberede seg på nødvendige tiltak for å forsvare kvinner og barn.

Glem statsmakten, Folketinget, Politiken og DR. De er ikke på din side.

Uten et opprør er hele Danmark tapt.