Mercina Claesen, en 23-årig belgisk ungdomspolitiker, seiler opp som en ledende figur i en ny bevegelse i Europa. Den blir kalt «Generasjon Remigrasjon».

Claesen, født 27. mars 2002 i Genk i den nordbelgiske provinsen Limburg, har raskt steget i rekkene i partiet Vlaams Belang. Hun er en nær alliert av Vlaams Belangs partileder Tom Van Grieken, mannen som har transformert Vlaams Belang fra et marginalisert fenomen til en kraft i belgisk politikk. 

– Et svar på mislykket integrasjonspolitikk

Claesen har fra 2024 sittet i det flamske parlament og er leder av Vlaams Belang Jongeren. Hun representerer en ny, nasjonalistisk generasjon som makter å stå oppreist i ruinene av mislykket «integrasjonspolitikk» og kreve «remigrasjon», hjemsendelse av migranter til opprinnelseslandene:

– Generasjon Remigrasjon er mer enn et slagord; det er en bevegelse drevet av unge europeere som ønsker å gjenopprette sine lands identitet og trygghet. I forrige måned samlet hundrevis av unge mennesker seg i Gent under slagordet «Generasjon remigrasjon». Vi ser et strukturelt skifte, en politisk omveltning er på gang.

Remigrasjon som konsept, handler om å oppfordre eller tvinge ikke-integrerbare migranter til å returnere til sine opprinnelsesland. Dette står i kontrast til tradisjonell integrasjonspolitikk, som Claesen anser som et fullstendig mislykket prosjekt: 

– Vi ser en farlig økning av kriminaliteten, kriminelle løslates på grunn av plassmangel i fengslene, kvinner tør ikke gå ut om kvelden, vi opplever sosiale spenninger og tap av kulturell identitet. Remigrasjon er ikke bare en løsning, men en nødvendighet for å sikre Europas fremtid.

Claesen står ikke alene om sine standpunkter i Europa. Lignende ideer fremmes eksempelvis av Rassemblement National i Frankrike, Alternative für Deutschland (AfD) i Tyskland og Fratelli d’Italia i Italia. Geert Wilders Partij voor de Vrijheids har krevd et eget departement for «innvandring, remigrasjon og av-islamisering». Til og med i Storbritannia har Reform UK, ledet av Nigel Farage, ymtet frempå om remigrasjon.

– Flere og flere unge ønsker å sette remigrasjon på dagsordenen. Men hvem skal dra? @ClaesenMercina svarer:

Steeds meer jongeren willen remigratie op de agenda.

Maar wie zouden er dan moeten gaan? @ClaesenMercina geeft antwoord.#OngehoordNieuws gemist? Kijk de hele uitzending terug op NPO Start: https://t.co/qq0UboO1JT pic.twitter.com/OSYXcy9F1n

— Ongehoord Nederland TV (@ongehoordnedtv) April 3, 2025

Remigrasjon er intet nytt fenomen i nederlandsk politikk. 

Remigrasjonsprotokollen av 1976 tillot surinamere å returnere til hjemlandet med en viss økonomisk godtgjørelse.

I 1976 etablerte Utviklingsdepartementet et program for migrantgrupper som jugoslavere, tunisiere, tyrkere og marokkanere, der hjemvendte kunne gis stipend eller lån for å starte egne bedrifter i hjemlandet. 

For arbeidsinnvandrere som ønsket å returnere til opprinnelseslandet, men ikke hadde råd til det, ble det fra 1985 etablert en remigrasjonsordningen basert på den tidligere ordningen for surinamere. Pr. 2010 hadde to prosent av ikke-vestlige innvandrere benyttet seg av ordningen.

Motstand fra det kompakte sentrum-venstre

Claesen møter sterk motstand fra det kompakte sentrum-venstre som anklager henne for diskriminering, fremmedfrykt og «gjenopplivning av en farlig nasjonalistisk agenda», men den unge kvinnen lar seg ikke målbinde, «tar vi ikke selv ansvar for vår egen fremtid, er det ingen andre som gjør det»: 

– Vi må ikke la vår fremtid dikteres av feilslåtte, globalistiske idealer.

Claesen mener at generasjonen født efter 2000, er mer bevisst migrasjonens konsekvenser enn foreldrenes generasjon som ofte svermet for multikulturalisme. 

– Vi er generasjonen som må leve med konsekvensene av en feilslått politikk. Nu tar vi saken i egne hender.

Kjøp Jean Raspails roman «De helliges leir»! Du kan også kjøpe den som e-bok.

Kjøp «Europas underlige død»!