En ny studie hevder at koronavaksinen reddet over 2,5 millioner liv globalt fra 2020 til 2024, men vaksinekritiske røster utfordrer modellene, finansieringen og påstandene om vaksineeffekt.

Studien, publisert i tidsskriftet JAMA Health Forum, konkluderer med at ett liv ble reddet per 5400 vaksinasjonsdoser. Om lag 90 % av de reddede livene var personer over 60 år, og vaksinen skal ha spart nesten 15 millioner leveår, eller ett leveår per 900 doser.

Forskerne, ledet av professor John Ioannidis ved Stanford University, baserte resultatene på matematiske modeller som sammenligner globale vaksinasjonsdata med et hypotetisk scenario uten vaksiner. Modellene brukte tall for infeksjonsdødelighet, vaksinasjonseffektivitet og smitteandeler før og etter vaksinering. Studien peker på at vaksinene hadde en «betydelig positiv effekt» på global dødelighet, men at barn og unge kun utgjorde en marginal del av de reddede livene.

Tidligere forskning underbygger funnene. En 2022-studie i The Lancet anslo at vaksinene reddet 19,8 millioner liv i 2021 alene, med 4,5 millioner i India og 2,1 millioner i USA. WHO har rapportert at vaksinene reduserte dødeligheten i Europa med 57 %, og reddet 1,6 millioner liv, hvorav 16.400 i Danmark var over 60 år. Gavi, the Vaccine Alliance, hevder at global immunisering har spart 154 millioner liv de siste 50 årene, med koronavaksinene som en viktig del.

Likevel møter studien betydelig motstand. Vaksinekritiske kilder, som Steigan.no, hevder at modellene, ofte utviklet av institusjoner som Imperial College London, er upålitelige og preget av finansielle interesser fra vaksineprodusenter som Pfizer og Moderna, samt Bill & Melinda Gates Foundation. Kritikere påpeker at studien ekskluderte Kina på grunn av strenge lockdown-tiltak, noe som kan ha medført skjevhet i resultatene, og at overdødelighet i vaksinerte land som Sørøst-Asia under Omicron-bølgen i 2022 (300–400 dødsfall per million) motsier påstandene om vaksineeffekt.

X-innlegg har også stilt spørsmål ved studiens troverdighet. Et innlegg fra @P_McCulloughMD hevder at «reelle dødstall» motsier påstandene om millioner av reddede liv, og at modellene bruker sirkulær resonnering ved å basere seg på 2021-data som antar høy vaksineeffektivitet. @Gab__AI kritiserer studien for å stole på hypotetiske scenarioer som ikke kan verifiseres i virkeligheten. Kritikere hevder også at vaksinene ikke hindret smittespredning, noe som svekker påstanden om indirekte beskyttelse gjennom redusert belastning på helsesystemer.

Også debatten om bivirkninger er sentral. En nordisk studie fra 2022 fant økt risiko for myokarditt og perikarditt hos unge menn etter mRNA-vaksiner, selv om risikoen var lav (105,9 tilfeller per million doser for Pfizer hos 16–17-åringer). I Storbritannia har over 17.500 søkt om erstatning for vaksineskader, inkludert sjeldne tilfeller av Guillain-Barré-syndrom. Kritikere mener media og helsemyndigheter nedtoner bivirkninger for å opprettholde tillit til globale vaksineprogrammer, som kan tjene farmasøytiske giganter og globale aktører som WHO og Gavi.

Norske myndigheter har stått fast ved vaksinasjonsprogrammet, og Folkehelseinstituttet rapporterer at 73 % av nordmenn over 18 år var fullvaksinert innen 2022, med høyest dekning blant eldre. Likevel har overdødelighet i 2021–2022, også i Norge, ført til spørsmål om vaksineeffekt. En analyse fra Statistisk sentralbyrå viste en økning i dødsfall blant yngre voksne, delvis knyttet til rus og ulykker, men også uforklarlige dødsfall som kritikere mener kan kobles til Covid-vaksinene.

Studien i JAMA Health Forum fremhever vaksinenes betydning for eldre, men dens avhengighet av hypotetiske modeller og eksklusjon av visse land reiser tvil. Vaksineskepsisen bare vokser, drevet av mistillit til globale helseinstitusjoner og farmasøytiske aktører.

Kjøp Giulio Meottis «De nye barbarene» fra Document Forlag her! Kjøp e-boken her.