Et fugleperspektiv på vandre­hallen i Stortinget etter dets høytidelige åpning den 3. oktober 2023. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB.

Selv om våre øverste folkevalgte ikke gidder å drive valgkamp ennå, men skal ha sin godt betalte ferie først, må noen holde hjulene i gang: Derfor denne samlede oppfordring – ikke fra meg, men intet ringere enn fra kommentar­feltet i Document, norske avisers klart største og beste.

Når jeg går igjennom de rene politiske sakene satt på trykk i Document i juni og juli, er det mildt sagt slående hvor mange ulike røster som skriver omlag det samme i ulike språklige varianter. Holdningen kan sammenfattes om lag slik:

«I dette valget må alle velgergrupper som er møkka lei av at Stortinget ikke lenger representerer folk flest – og sjelden Norges interesser, men mest sine egne særinteresser personlig og gruppevis, stemme på partier utenfor nasjonalforsamlingen, konsekvent».

Dilter etter makten

Som skribent og mangeårig journalist har jeg dekket alle valg siden Gro/Kåre-perioden og har alltid unnlatt å gi uttrykk for egne parti­preferanser. Leserne får ikke rede på hva journalisten eller kommentatoren selv mener og hvilket parti vedkommende vil stemme på. Så også denne gang, og hva jeg for øvrig måtte mene kommer ellers klart frem, men oftest mer generelt.

Men det viktigste er at FOLKET, eller skarpere sagt «Document-folket», har svart mer eller mindre sammenfallende: Hold din stemmeseddel langt unna partiene som er innvalgt på Stortinget. Disse gjør hva de kan for å fortie at det er et helt knippe med sterkt maktkritiske partier der ute, og får god hjelp av media, som aldri slipper til politiske partier, enn si oppfatninger, som kommer andre steder fra enn Løvebakken og Stortinget. I alle fall ikke NRK og TV2, Aftenposten, VG og Dagbladet, som finner det mer bekvemt og opportunt å dilte etter den til en hver tid sittende makten. Og den utgår fra Stortinget, synes alle å mene.

Jeg snakker om hele kostebinderiet av velgere som ikke synes utviklingen her i landet går i riktig retning; de som er skeptiske til det grønne skiftet og faren for meningsløs rasering av industri og fiskeri; de som frykter at EU- og FN-lov m.m. skal stå over norsk lov, slik tilfellet langt på vei har vært siden årtusen­skiftet, minst.

Jeg snakker om dem som er forbannet over at norske ressurser overtas og overstyres av EU, slik vi ser med vår gullgruve av olje og gass, og selvsagt vannkraften; jeg tenker på dem som rister på hodet over skattenivået for den vanlige mann, kvinne og forretnings­drivende i et land med en stat som vasser i melk og honning…

Jeg snakker om dem som forstår at Oljefondet neppe vil komme dem svært mye til gode – for ikke å nevne dem som i årevis har vært fortvilet over norsk innvandrings­politikk, som nå truer med å rasere vår fedreland til det ugjenkjennelige.

Jeg kommer selvsagt til å tenke på alle de hundre­tusener som synes landet drukner i et tåkefylt byråkrati, og selvsagt dem som stiller seg kritisk til at nær halvparten av yrkesaktive nå henter sin lønn fra det offentlige, og snart er de i flertall.

Og dermed tenker jeg på dem som bare har folketrygd, som er mye, mye dårligere enn stat- og kommune­pensjon. Fortjent? Nei! Men 100 prosent bestemt av Stortinget.

Det politiske limbo

Jeg kunne fortsatt ganske lenge å ramse opp store saks­anliggender som har massevis av sterkt kritiske motstandere, men som bare høyst unntaksvis er representert eller har noen som representerer deres sak på Stortinget. Selv er de i stor grad påført munnkurv av mainstream-samfunnet, som rent åndelig liker sensur av mennesker og grupper. Undrer meg på om vi ikke nærmer oss halve befolkningen, som faktisk befinner seg i dette politiske limbo.

Ikke alle har forstått sin egen situasjon, og det er slett ikke så rart med all den propaganda vi får inn fra eksempelvis NRK hver eneste dag. Men noen har skjønt det, og noen må gå foran: Det er er innlysende hvem som er «det utvalgte folk», det er rimeligvis Documents kommentar­felt: hardt­slående, kunnskaps­rikt, iblant primitivt, iblant fintfølende, bejublende og raust, alltid kritisk og iblant forbannet – iblant forståelses­fullt, når det er rimelig. Kort sagt det mest aktive og politisk interesserte kommentar­feltet i landet. Skulle bare mangle om de ikke fikk velge fra øverste hylle, og selvsagt først. Yes, sir.

Og herved er det gjort. Valget falt med over­veldende tyngde på partiene utenfor Stortinget. Dere vet alle hvem de er. Bare stem i vei, så fratar vi i det minste de etablerte en del parti­støtte, samtidig som det kanskje kan flakse inn en fri fugl eller to som de andre på Stortinget ikke liker, men som symbolsk sagt representerer halve folket.

Fortsatt god sommer.

Kjøp Halvor Foslis bok her!