Utdanningsminister Karin Prien har foreslått å begrense antallet innvandrerbarn i tyske skoler. Det har blitt møtt med både bifall og kritikk. Dette melder Deutsche Welle (DW).

Da Sabine Schwarz først hørte om den tyske utdanningsministeren Karin Priens idé via en venn, trodde hun at det bare var en dårlig spøk.

En kvote som begrenser antallet innvandrere ved tyske skoler, var en «tenkelig modell», hadde CDU-politikeren foreslått, og lagt til at Tyskland burde sjekke hva andre land gjør for å finne ut «om det ender opp med 30 eller 40 prosent».

Schwarz er leder for en barneskole i Tysklands mest folkerike delstat Nordrhein-Westfalen. Mer enn 80 % av de 350 elevene hennes kommer fra innvandrerfamilier.

Hun tror at Priens forslag vil være umulig å gjennomføre i praksis: «Vi har ikke engang en kvote av mennesker her som kvalifiserer som tysktalende eller tyske», sier Schwarz til DW.

Tyskland sliter med å tiltrekke seg afrikanske fagarbeidere

Uttalelser mot islam og om befolknings­utskiftning er høyre­ekstremt i Tyskland

Tyskerne som bor i eneboligene ved siden av skolen, foretrekker å sende barna sine andre steder, forteller Schwarz. Hun synes dette er trist.

For snart 20 år siden avskaffet Nordrhein-Westfalen plikten til å sende barnet sitt til en barneskole i nabolaget. Resultatet er at mange foreldre unngår skoler som Schwarz’ – av frykt for at det å gå på en skole med en høy andel innvandrere kan ha en negativ innvirkning på deres egne barns akademiske suksess.

«Det man alltid hører, er at migrasjon er ensbetydende med et lavere utdanningsnivå, og at barna lærer saktere. Men det stemmer ikke i det hele tatt», hevder Schwarz. «Vi hadde for eksempel stor nytte av flyktningbølgen i 2015, fordi vi tok imot mange barn som var svært interesserte i å få en god utdanning».

Schwarz kritiserer det faktum at alle barn skjæres over én kam. Det finnes «traumatiserte barn med flyktningerfaring som ikke engang kan tenke på utdanning i utgangspunktet, og barn som er veldig interessert i utdanning og barn som har flyktet fra fattigdom».

I Tyskland har rundt 30 % av befolkningen en eller annen form for innvandrerbakgrunn. Men denne andelen er mye høyere blant unge mennesker, særlig i urbane områder.

Ifølge statistikkbyrået i Berlin utgjør for eksempel barn 17 % av befolkningen, og 55 % av alle barn og tenåringer som bor i byen, har innvandrerbakgrunn. I enkelte bydeler i den tyske hovedstaden, som Neukölln, stiger dette tallet til over 70 %.

Politibetjent knivstukket i halsen i Berlin

Strenge islamske regler påtvinges skolebarn i Berlin. Politikere ser en annen vei

Stefan Düll, leder for det tyske lærerforbundet, har hilst debatten som Prien har satt i gang, velkommen, selv om han mistenker at forslaget hennes ikke vil bli gjennomført. Han er enig med kritikerne som mener at problemet ikke er innvandrerbakgrunn, men snarere manglende tyskkunnskaper.

Den føderale tyske studentorganisasjonen (Bundesschülerkonferenz) kritiserte skarpt Priens idé om å innføre en innvandrerkvote ved tyske skoler.

I en uttalelse sier de at det sender et farlig signal om at ikke alle barn er like velkomne. Studentene hevder at slike kvoter ikke bidrar til et mer rettferdig utdanningssystem, men stigmatiserer barn. Et individs etniske opprinnelse bør aldri bli et kriterium for utdanningsmuligheter. Dessuten bør skolen være et sted for deltakelse, ikke ekskludering, skriver de.

Deutsche Welle skriver at i den siste PISA-undersøkelsen i 2022 havnet Tyskland bare midt på treet i en internasjonal sammenligning. Kompetansen til 15-åringer i lesing, matematikk og naturfag falt til de laveste nivåene som noen gang er målt.

Ifølge den internasjonale grunnskoleundersøkelsen om lesing (IGLU) fra 2023 har én av fire fjerdeklassinger i Tyskland vansker med å lese. Og 56 000 elever forlot skolen i Tyskland samme år uten å ha fullført en grad selv på et lavt nivå. Det er over 7 %, og trenden er stigende.

Kjøp Susanne Wiesingers bok «Kulturkamp i klasserommet»! Du kan også kjøpe den som e-bok.