Leseforståelsen kollapser i svenske skoler

Hos Samnytt skriver Mats Dagerlind at leseforståelsen fortsetter å gå ned blant skoleelever i Sverige. En lignende trend finner man også i noen andre vestlige land. Sverige skiller seg imidlertid ut ved å ha en veldig stor gruppe elever med innvandrerbakgrunn som presterer på et ekstremt lavt nivå.

Progress in International Reading Literacy Study (Pirls) er en internasjonal undersøkelse som gjennomføres hvert femte år der leseevnen til 10-åringer i en rekke land, hovedsakelig i den vestlige verden, måles. I mai ble tallene fra Pirls 2021 offentliggjort. Dette er skuffende statistikk, ikke minst for Sverige.

Noen land kan skylde på et fall som følge av at de valgte å stenge skolene under koronarestriksjonene. Alle land kan legge en del av skylden på endret leseatferd hos barn der bøker har viket plassen for korte meldinger på digitale enheter. For Sverige fremstår derimot innvandring som en dominerende årsak.

Elevgruppen med innvandrerbakgrunn som presterer på de laveste nivåene øker og er nå oppe i 25 prosent av det totale elevgrunnlaget. I tillegg er det en stor gruppe der leseforståelsen er så svak at den ikke en gang kan måles. Gutter med innvandrerbakgrunn leser dårligst, og jenter med svensk bakgrunn leser best.

Dagerlind kommenterer at antallet elever som oppgir at svensk er hovedspråket som snakkes hjemme synker dramatisk. På bare fem år, siden undersøkelsen Pirls 2016, har andelen som hovedsakelig snakker svensk hjemme stupt fra 68 prosent til kun 53 prosent. I neste måling i 2026, vil husholdningene der svensk er hovedspråk nesten helt sikkert være en minoritet.

Da Pirls-resultatene ble offentliggjort i mai var det lite selvkritikk fra svenske myndigheter. Det ble imidlertid indirekte erkjent at problemet i Sverige i stor grad er innvandringsrelatert ved å peke på at det er store forskjeller i leseforståelse mellom ulike grupper.

Skolen er fortsatt rimelig rustet til å lære normalbegavede elever med svensktalende bakgrunn en tilfredsstillende leseforståelse. En tilsvarende oppgave for elever med innvandrerbakgrunn er slett ikke gjennomført.

Tyskland sliter også med enorme innvandringsrelaterte problemer, blant annet i skolesystemet. Men i motsetning til det svenske undervisningsverket har de slått alarm. Pirls 2021 indikerer at så mange som en fjerdedel av landets studenter vil få store problemer med å få jobb og forsørge seg selv. I Tyskland advares det om at dette risikerer å knekke velferdsstaten. I Frankrike blir det kritisert som en form for statlig korrupsjon å la skattebetalere betale for en skole som lar elever gå gjennom utdanning uten å lære noe.

Mats Dagerlind stiller spørsmål ved om det er realistisk mulig å snu den negative trenden for de lavpresterende innvandrerelevene. Allerede i dag tilbys denne gruppen en rekke støtteformer, studieveiledning og morsmålsundervisning. Det ser ikke ut til å hjelpe særlig mye.