Hver år bruker norske myndigheter millioner av kroner på tolker i fengsler og domstoler.

Dette er en kostnad som går direkte på norske skattebetalere, og det er på tide å spørre om dette er penger godt brukt. Med en økende andel innsatte med utenlandsk bakgrunn, stiger også behovet for tolker, og dermed kostnadene. Men er dette en bærekraftig situasjon, eller er det bare enda en måte for eliten å kaste skattepengene på, mens vanlige folk sliter med å betale regningene?

Kostnader for tolkeutgifter

Det ser ut til at kostnadene for tolking kun i norske domstoler overstiger 100 millioner kroner årlig, basert på en rapport fra regjeringen.no om digital transformasjon av domstolene. Disse kostnadene inkluderer behovet for tolker for innsatte og tiltalte som ikke snakker norsk, noe som belaster skattebetalere. Ifølge Kriminalomsorgsdirektoratet og rapporter fra Justisdepartementet, er tolkeutgifter en betydelig post i budsjettet, spesielt i saker der utenlandske innsatte er involvert. Dette er penger som kunne ha vært brukt på andre områder, som helsevesenet eller utdanning – ting som faktisk gjør livet bedre for norske borgere.

Andel innsatte med utenlandsk bakgrunn

Statistikk viser at andelen innsatte med utenlandsk bakgrunn er betydelig. I 2020 var omtrent 26 % av innsatte utenlandsfødte, ifølge World Prison Brief. Tidligere data fra Statistisk sentralbyrå (SSB) i 2012 viste at 30 % av innsatte hadde utenlandsk statsborgerskap, med 57 % av disse fra europeiske land, inkludert Litauen (141), Polen (111) og Romania (67). The Nordic Page meldte i 2014 at andelen utenlandske statsborgere økte til 34,2 % i mai 2014, med 57 % av varetektsinnsatte som utenlandske.

Disse tallene er imidlertid utdaterte og dekker kun statsborgerskap, ikke innvandringsbakgrunn.

Det er rimelig å anta at andelen med utenlandsk bakgrunn, inkludert statsborgere, er høyere enn 26 %, gitt at mange innvandrere naturaliserer seg over tid. En studie fra The Conversation i januar 2025 bemerker at mange utenlandske innsatte deporteres etter soning, noe som kan påvirke statistikken, men gir ingen spesifikke tall for andelen med utenlandsk bakgrunn.

Relasjon til tolkeutgifter

Tolkeutgifter er direkte knyttet til andelen innsatte som ikke snakker norsk, og forskning viser at utenlandske innsatte ofte er overrepresentert i narkotikaforbrytelser (45 % av narkotikasaker i 2012, ifølge The Nordic Page). Dette øker behovet for tolker, spesielt i varetektsaker, der 57 % av innsatte i 2012 var utenlandske. Med en økende andel innsatte med utenlandsk bakgrunn, vil kostnadene for tolker sannsynligvis fortsette å stige, noe som belaster skattebetalere ytterligere.

Det finnes ingen offentlige oppdaterte tall på dette området, men det er grunn til å anta at mørketallene er store – svært store.

Kritikk og perspektiv

Men hvorfor er det så mange utenlandske innsatte i landet? Er det fordi det er flere kriminelle blant innvandrerne, eller er det andre faktorer i spill? Kanskje er det på tide å se nærmere på hvorfor så mange med utenlandsk bakgrunn havner i fengsel.

Er det en sammenheng med integrasjon, eller er det kanskje at lovverket og politiet ikke greier å håndtere de utfordringene som kommer med en «mangfoldig befolkning»?

En ting er sikkert: Når 57 % av varetektsinnsatte i 2012 var utenlandske, og narkotikaforbrytelser utgjorde en stor del av disse sakene, må vi spørre oss om det er systemet som feiler, eller om det er innvandringen som bringer med seg problemer. Det er ikke rasistisk å peke på fakta – det er bare sunn fornuft.

På de 13 årene som har gått siden disse tallene ble offentliggjort, vet vi at antall skytinger, knivstikkinger og voldtekter utført av utenlandske overgripere har økt. Hvor mye det koster samfunnet, får vi altså ikke lov til å vite.

Tolkeutgifter i fengsler og domstoler er svindyrt for norske skattebetalere, og det er på tide å spørre om dette er såkalt «bærekraftig». Med en økende andel innsatte med utenlandsk bakgrunn, vil kostnadene bare fortsette å stige. Kanskje er det på tide å se på alternative løsninger, som bedre integrasjon eller tiltak for å redusere kriminalitet blant innvandrere.

Eller kanskje er det på tide å si stopp og spørre: Hvor mye mer skal vi betale for en politikk som ikke fungerer?

Men kanskje mest av alt, hvor er åpenheten? Hvorfor skal vi ikke få vite hvor mange muslimer som sitter i fengsel? Det å gjemme seg bak rasismeparagrafen blir det samme som strutsen som stikker hodet i jorden og tror at ingen ser den.

Før eller siden må folket få vite sannheten, det har de krav på.

Kjøp «Et konservativt manifest» av Jordan Peterson her!