Koranen ligger på utlånstoppen i flere norske fengsler. Aftenposten omtaler den som «en bok om religion» og sidestiller den med selvutviklingsbøker og rehabiliterende lesning. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB Scanpix

I en lang reportasje om norske fengselsbibliotek skriver Aftenposten at bøker om religion er på utlånstoppen. Bøkene «om religion» som avisen omtaler, er Koranen. Samtidig er de høyest graderte risikofaktorene i norske fengsler direkte knyttet til muslimske lovbrytere.

Bøker om religion, styrketrening og hjelp i en skilsmisse: Ingen leser så mye som de innsatte i norske fengsler, skriver Aftenposten. Som en slags glad-sak fra fengselshverdagen velger Aftenposten å fokusere på at fanger i norske fengsler leser mer enn andre. Eufemismen «bøker om religion» gjør det derimot ikke mindre bekymringsfullt at Koranen er på utlånstoppen i norske fengselsbibliotek. Det sier noe om hvem som soner, og det sier også noe om hvor de velger å legge fokus under soningen.

Ifølge tall fra SSB har norskfødte menn i aldersgruppen 15–35 år med somalisk familiebakgrunn 4,6 ganger så høy rate for voldslovbrudd. Menn med irakisk bakgrunn har 4 ganger så høy rate, tallet for menn med marokkansk bakgrunn er på 3,2, for menn med tyrkisk bakgrunn er tallet 2,8, og 2,4 er raten for pakistanske menn.

De samme muslimske mennene er gjengangere i SSBs statistikker. De skårer lavere på utdanningsnivå enn majoritetsbefolkningen, og faller oftere ut av videregående utdanning. Behovet for at de leser er definitivt til stede, men hva de leser, er ikke tilfeldig.

Risikoanalyse i norske fengsler

Åpner man vedlegget til departementets tildelingsbrev 2019, finner man samsvar mellom muslimske menn i soning og de høyest graderte risikofaktorene i norske fengsler. Den høyeste risikoen er:

Domfelte mangler motivasjon til å slutte med kriminalitet. 

Om årsaker presiseres følgende:

For enkelte typer vinnings- og narkotikakriminalitet vil mange domfelte etter en kost-nyttevurdering komme frem til at muligheten for økonomisk gevinst veier tyngre enn risikoen for straffeforfølgelse. I andre tilfeller vil tilhørighet til et kriminelt miljø være en viktig del av identiteten, og i noen tilfeller vil domfelte ikke selv definere den pådømte handlingen som straffverdig.

Konsekvensen er opplagt, men gjengis likevel:

Domfelte vil sannsynligvis begå ny kriminalitet etter løslatelse.

Nest høyest på risikovurderingen er punktet:

Negativ påvirkning av medinnsatte i fengsel.

Om årsaker presiseres følgende:

Innsatte med manglende motivasjon til å slutte med kriminalitet vil erfaringsvis spre negative holdninger til medinnsatte, og rekruttere disse til kriminelle miljøer og/eller til deltakelse i kriminelle handlinger.

Innsatte som tilhører radikale muslimske miljøer, vil erfaringsvis ha en strategi på å rekruttere medinnsatte.

Konsekvensen er klar:

Innsatte blir motivert til fortsatt kriminalitet og kan i noen tilfeller bli rekruttert til et radikalisert miljø som utgjør en trussel om svært alvorlig kriminalitet.

Islamistisk radikalisering

Fengselsbibliotekene og Aftenpostens nær romantiske forståelse av fanger som leser «bøker om religion», samsvarer således dårlig med regjeringens og kriminalomsorgens egen oppfatning av hvilken trussel muslimsk, religiøst fokus utgjør for muslimer som soner i norske fengsler. Vi skal heller ikke langt tilbake i tid før radikalisering ble tematisert av den gang tillitsvalgt og leder for Norsk fengsel- og friomsorgsforbund ved Ullersmo fengsel, Dag Anfindsen. I Romerikes Blad bekreftet han at ansatte var bekymret for at radikale innsatte kunne rekruttere unge fanger inn i ekstreme voldsmiljøer.

Når Aftenposten referer følgende utlånsstatistikk i samme åndedrag som «rehabilitering» og «selvhjelpslitteratur», kan man undre seg over hvilken forståelse av religion som ligger til grunn:

I Trondheim fengsel topper Koranen og en persisk-norsk ordbok. I Halden fengsel topper også Koranen, mens en engelsk-norsk ordbok står som nummer to. På Bredtveit kvinnefengsel i Oslo er det derimot Damms store bok om astrologi av Julia Parker som er mest utlånt.

Kanskje anser Aftenposten Koranen og Damms store bok om astrologi som sammenfallende åndelig føde. Det må være lov å be avisens journalister la være å holde pusten i påvente av risikovurderingen der astrologisk radikalisering troner på toppen av lista.

 

Kjøp Hege Storhaugs bok «Islam. Den 11. landeplage» fra Document Forlag her!

Støtt Document

Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort: [simpay id=»280380″]

Eller du kan velge et enkeltbeløp: [simpay id=»282505″]

Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981

Vårt Vipps nummer er 13629

Støtt oss fast med Paypal:


Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar 🙂