Dagen ble markert med demonstrasjoner i en rekke land, blant annet i den tyske hovedstaden Berlin.
Rundt 750.000 palestinere flyktet eller ble fordrevet i 1948 fra områder som i dag er en del av Israel. Hendelsen er blant palestinere kjent som nakba – det arabiske ordet for katastrofe. Dagen etter gikk en koalisjon av arabiske land til krig mot den nye staten Israel.
Den humanitære industrien tyr til en maksimalist-retorikk som overforbruker og sliter ut begrepene, slik at folk blir emosjonelt utpresset og utslitt.
«Humanistene» har hele tiden kalkulert med at Israel-fronten kom til å bryte sammen, at Israel ville bli isolert og sviktet av USA. Men Trump ville det annerledes.
I virkeligheten var det et gigantisk nederlag for eliten i Norden, som fører krig mot sin egen befolkning og ønsker å erstatte den med muslimer. De er nå usikre på hva de skal gjøre.
Derfor rapporterer ikke mediene om den overstrømmende mottakelsen Trump har fått i Riyadh og Doha. Det minner dem om at Trump ødelegger deres planer.
Trump trekker konklusjonen etter Hamas’ va banque-politikk: De satset alt på ett kort og er ennå ikke villig til å gi seg. Dermed river de ned taket i hodet på befolkningen. Hadde de gitt seg på et tidligere tidspunkt, ville forløpet blitt et annet. Nå vil Israel kjøre krigen til the bitter end. Det vil bety eksil for mange palestinere. Ikke fordi Israel vil «utrydde» dem, men fordi Hamas har «spilt» med befolkningen som innsats.
Den apokalyptiske retorikken er et siste fortvilet forsøk på å avverge nederlaget.
Forholdene i Gaza er ulevelige. Trump sier bare det alle kan se.