Stortings­representanter mingler i vandre­hallen etter den høytidelige åpningen av nasjonal­forsamlingen den 2. oktober 2024. Foto: Cornelius Poppe / NTB

Jeg kjenner ingen som har noen god idé om hva norske politikere egentlig holder på med for tiden. Vi kan beskrive symptomene, slik som at de mot folkeviljen melder oss inn i EU etter salami-metoden, eller at de legger ned Forsvaret og ypper til strid mot Russland, eller kaster oljeformuen vår ut av vinduet på tull og forsømmer fundamentale vedlikeholds­oppgaver.

Listen over politiker­påførte skadeverk er endeløs, men vi har blitt så vant til dette at vi ikke lenger reagerer. Likevel, mange løftet hodet da våre folkevalgte forsøkte seg på noe som minnet om et statskupp 23. april i år, ved hjelp av endringer i Sivil­beskyttelses­loven.

Kuppforsøket var godt organisert, fordi mediene lot dem forberede seg i ro og mak et helt år uten å reagere. Presse­støtte­mediene med statskanalen i spissen holdt kjeft helt til saken «gikk viralt» på Facebook i 12. time. Da først dukket Fredrik Solvang opp på skjermen.

Jeg har registrert tre hypoteser for hva som kan ha skjedd med politiker­standen vår:

1) Enten har det av en eller annen grunn rablet for dem, eller

2) seleksjons­mekanismen av riks­politikere er slik at vi rekrutterer kunnskaps­løse middel­mådig­heter som i kraft av ren og skjær inkompetanse kjører landet vårt i grøfta, eller

3) de er del av en inter­nasjonal bevegelse som forsøker å innføre et verdensdiktatur hvor det først er nødvendig å legge nasjonal­statene i ruiner.

Det såkalte null­utslipps­målet (Net Zero) støtter alternativ 1, for uten diesel vil landbruk og fiskeri ikke kunne fungere, og resultatet vil være fattigdom, sult og milliarder av døde.

Men ingen kan da være så gale? Jo da, det kan de, fordi EU støtter initiativet og fordi Maurice Strong (organisator og general­sekretær for Rio-konferansen) sa at «den industrialiserte sivilisasjonens sammenbrudd kan være den eneste måten å redde verden på». Klaus Schwab sier målet er at vi ikke lenger skal eie noe, og for å lykkes med dette, må de nødvendigvis ta fra oss det lille vi har, og dette er de allerede i full gang med. Så ja, visst søren mener de alvor.

Imidlertid vet de at vi ikke vil gå med på dette frivillig, så de har smuglet oss inn i EU bakveien, som betyr at nasjonal­staten Norge allerede er avlivet. Derfor holder vi oss i dag med tre utenriks­ministre, men ingen statsminister. Kuppforsøket var bare den siste brikken som skulle på plass. At de feilet, betyr ikke så mye, fordi de annonserer freidig at de vil forsøke igjen.

Antakelig vil de gjøre det ved å vedta en lovtekst som er så romslig at den vil passere et alarmert pressekorps, men samtidig romslig nok til å åpne for å kaste Stortinget og domstolene på gangen når de synes det er nødvendig. Deretter lar de saken bli glemt, så erklærer de en eller annen krise, sannsynligvis ved å hausse opp et nytt forkjølelses­virus. Dernest vil Fredrik Solvang motta en SMS med beskjed om å melde seg til Sivil­forsvaret som vindus­pusser, og debatten er over.

Det som plager meg, er at vi ikke har noen legale muligheter til å verge oss mot våre egne politikere når de faller oss i ryggen, så hvorfor ikke heller en ny lov som beskytter oss mot dette?

De lar seg nemlig ikke fjerne ved hjelp av stemme­seddelen, fordi de samarbeider gjennom koalisjoner, slik at politikken blir omtrent den samme uansett hvilke partier vi stemmer på.

I tillegg bedrar de oss ved å gå til valg på ett sett betingelser, for så å styre etter et helt annet. Heller ikke nytter det å snakke dem til fornuft, for de hverken lytter eller kan særlig mye.

Hvis vi skal følge loven, har vi dermed ingen muligheter til å kvitte oss med et slikt regime, for de har i tillegg også sørget for at de, i motsetning til oss, er fritatt for straffeansvar. Hvordan de har klart dette, vet jeg ikke, men slike manøvrer hører ikke hjemme i et sivilisert samfunn, og deres forehavender burde derfor ha vært etterforsket, og de skyldige skulle vært stilt til ansvar.

Så hva skjer når politikerne våre faller oss i ryggen? Ingenting foreløpig, men de spiller et høyt spill, fordi de risikerer en revolt. Den vil ikke begynne i Norge, fordi presse­sensuren vår foreløpig er altfor effektiv, men i Tyskland, England eller Frankrike. Etter hvert vil den spre seg til Norge, og da hjelper det ikke at Dagsrevyen kaller opprørerne for «høgre­ekstreme rasistar».

Da vil det være for sent.

Dr.philos. Jon Gulbrandsen er pensjonert biolog og har arbeidet for Akvaforsk og National Oceanic and Atmospheric Administration (NOAA).

Kjøp Halvor Foslis bok her!