India forbyr bruk av spesifikke antibiotika i produksjonen av kjøtt, fjærfe, melk, egg og akvakultur fra 1. april 2025.

Food Safety and Standards Authority of India vedtok forbudet av bekymring for at antibiotika i matproduksjonen skal bidra til fremveksten av resistente bakterier – noe som gjør det vanskelig å behandle infeksjoner.

Spredning til mennesker

I landbruket er antibiotika, kjent som antimikrobielle vekstfremmere (AMGPs), blitt brukt siden 1940-tallet for å fremme dyrenes vekst. Stoffene undertrykker skadelige tarmbakterier, hvilket gjør at dyrene absorberer mer næring og vokser raskere. 

Problemet er at dette skaper et miljø der bakterier kan utvikle resistens, for så å spre seg til mennesker via mat, vann, direkte kontakt etc.

En stille pandemi

India er verdens fjerde største forbruker av antibiotika i matproduksjonen. Ifølge Indian Network for Fishery and Animal Antimicrobial Resistance viser bakterier som Staphylococcus aureus i akvakultur høy resistens mot penicillin (91,3 prosent) og ciprofloxacin (54,8 prosent i ferskvannsfisk). I fjærfe er resistens mot ampicillin (58 prosent) og tetracycline (50 prosent) utbredt. 

Tallene forteller hvorfor antibiotikaresistens kalles en «stille pandemi» som kan gjøre vanlige infeksjoner dødelige.

Should have done it long ago

— Syed Zaid Inamdar (@ZaidZip) April 30, 2025

Antibiotika fremmer vekst

Indias forbud er et svar på globale mål à la Muscat Ministerial Manifesto (2022), som krever 30–50 prosents reduksjon i antibiotikabruk i landbruket innen 2030 og stopp i bruken av medisinsk viktige antibiotika for vekstfremming. Forbudet kan:

• Redusere resistens: Ved å begrense antibiotika i matproduksjonen, reduseres risikoen for at resistente bakterier sprer seg til mennesker.
• Beskytte helsen: Å bevare kritiske antibiotika for humanmedisin, sikrer at de forblir effektive mot alvorlige infeksjoner.
• Fremme bærekraft: Tiltaket oppmuntrer alternativer som bedre hygiene, vaksiner, probiotika og økologisk produksjon, noe som kan gi sunnere dyr uten antibiotika.

Svensk og dansk suksess

Suksesshistorier som Sveriges forbud mot AMGPs i 1986 og Danmarks avoparcin-forbud i 1995 viser at slike tiltak kan fungere. 

Danmark reduserte vancomycin-resistente enterokokker betydelig ved å stoppe bruken av avoparcin.

Billig protein – en prioritet

Kritikere frykter at fjerning av AMGPs vil øke produksjonskostnadene, eftersom alternativer som vaksiner og forbedret hygiene er dyrere. I India, der husdyrsektoren årlig vokste 7,9 prosent i perioden 2014–2021, er «billig protein» en prioritet. Mange indiske bønder har begrensede ressurser til å implementere biosikkerhet.

Regionale forbud à la Indias, kan ha begrenset betydning så lenge store landbruksnasjoner som Kina og USA fortsetter med utstrakt bruk. Det globale forbruket av AMGPs i BRICS-land forventes å dobles fra 2010 til 2030.

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok eller som e-bok!