Friske dyr i frisk luft gir kortreist og sunn mat. Antibiotikaforbruket i norsk landbruk er det laveste i verden. Her gamalnorsk spælsau i Sollia, Stor-Elvdal. Foto: Geir Furuseth

Antibiotikaresistente bakterier truer både helsa og verdensøkonomien, skriver NTB, nærmest på vegne av FN. Men at Norge er blant landene som klarer seg best, særlig fordi norsk landbruk og fiskeoppdrett er blant verdens aller reneste i så måte, tyder på at FN og NTB har mer enn et snev av faktaresistens.

Rapporten NTB promoterer, er utarbeidet av UNEP, FNs miljøprogram, som Erik Solheim fikk lov til å styre med inntil hans mange flyturer verden rundt på business class ble for mye, selv for FN. NTBs artikkel er ført i pennen av Nina Haabeth, som for alt det vi vet, er skikkelig redd for kuer.

Spredning av AMR er nært knyttet til de mange utfordringene verden står overfor: klimaendringer, tap av biologisk mangfold og natur, forurensning, menneskelige aktiviteter, ikke bærekraftig forbruk og produksjon.

Høyere temperaturer som følge av klimaendringene kan føre til en økning i AMR-infeksjoner, og mer ekstreme værmønstre kan bidra til fremvekst og spredning av AMR. (NTB)

Ku- og sauepromp (se lenker nederst i artikkelen) er ikke nevnt spesifikt, støtet settes inn mot avløpssektoren:

I den nye rapporten understrekes det at verdens regjeringer spesielt må gjøre en innsats for å begrense spredningen av resistente bakterier via miljøet, som blant annet havner der på grunn av bakterier fra oss mennesker. Rapporten peker på at det trengs en global innsats for å bedre sviktende vann- og avløpssystemer og dermed redusere spredningen av bakteriene på den måten.

At fattigdom og korrupsjon, sammen med en ubegripelig grådig farmasøytisk industri, derunder leger og apotek, ikke bare står bak den vanvittige opioidkrisen som førte til at 106.000 mennesker døde av overdose i USA i 2021, nevnes ikke med et ord. Men utslippene dere må bremses, skriver FN og NTB:

Den farmasøytiske sektoren må oppgradere sine produksjonsprosesser, og man må ha en god overvåking og inspeksjonssystemer for å hindre utslipp. (NTB)

Av en eller annen merkelig grunn nevnes det heller ikke at på klimatoppmøtet i Glasgow, COP26, ble USA og EU enige om å kutte utslippene av metangass med 30 prosent innen 2030. Begrensningene har ennå ikke kommet her i Norge, selv om dyr strøm, dyrt drivstoff og dyr kunstgjødsel gjør livet vanskelig også her, men spør bøndene i New Zeeland og Nederland!

Fakta på bordet

Nå er ikke dette et forsøk på å underdrive farene ved antibiotikaresistens, men skal vi få fakta på bordet, bokstavelig talt, bør vi heller lese hva NTNU-professor Olav Vadstein skrev i en kronikk i Aftenposten:

Det er høysesong for infeksjonssykdommer, og det medfører økt bruk av antibiotika. Det er ikke lenge siden myndighetene og legestanden sto frem i mediene og var svært fornøyde fordi vi i Norge har klart å redusere bruken av antibiotika til mennesker med 31 prosent på åtte år.

For å bremse utviklingen av antibiotikaresistente bakterier, må vi redusere forbruket. Dette er en viktig oppgave globalt, og vestlige land har et spesielt ansvar, fordi vi har hatt et stort forbruk – og misbruk – i mer enn 70 år. Et hinder for dette er at debatten mangler ærlighet, og da spesielt fra myndighetspersoner og legestanden. (Aftenposten)

Professor Vadstein angriper mytene om at vi er så flinke i Norge:

Myte 1: Norge ligger i verdenstoppen med hensyn til å ha et lavt forbruk av antibiotika.

Se for deg at Olympiatoppen blir spurt hva slags ambisjoner de har før et vinter-OL, og at svaret var «Vi satser på å bli sånn ca. nummer 10 på resultatlistene i mange øvelser».

Det ville ha skapt bråk, men det er der vi i Norge i realiteten legger ambisjonene når vi skryter av hvor lav bruken av antibiotika til mennesker er i Norge.

Statistikken for EU- og OECD-landene viser at Norge er ca. nummer 10 på listene over land som bruker minst antibiotika til befolkningen. Vårt forbruk er dobbelt så høyt (!) som forbruket til de landene som er flinkest.

Myte 2: Vi har hatt suksess med å få ned bruken av antibiotika i Norge.

Utsagnet sier noe om forbruk av antibiotika som medisin til mennesker. Som nevnt ovenfor har vi redusert forbruket med 31 prosent fra 2012 til 2020. Det som utelates i denne historien, er den kontinuerlige økningen over lang tid frem til 2012.

Hvis forbruket i 2020 sammenlignes med forbruket i 1999, er reduksjonen bare 11 prosent, og etter 2022 har forbruket økt med 10 prosent (data fra Grossistbasert legemiddelstatistikk). Dette holdes utenfor glansbildefortellingen.

Vadstein river mer i glansbildene, og kritiserer Legeforeningen for å skjule problemet:

For forbruk til folk gis 84 proent av dosene av fastlegene (Norm/Norm-vet 2020). Det tyder på at det er mindre alvorlige sykdommer som primært blir behandlet med antibiotika, og at fastlegene må endre sin praksis hvis vi skal få ned forbruket.

Det er foreslått etablering av et offentlig register som kan brukes til å korrigere praksisen til leger som skriver ut unødvendige resepter på antibiotika. Det er underlig at Den norske legeforening har motarbeidet etablering av et slikt register – på grunn av personvernhensyn.

Landbruk og fiskeoppdrett best i verden

Den tredje myten professoren angriper, er at det brukes for mye antibiotika i landbruket og i fiskeoppdrett. Sannheten er den omvendte, mener han:

I realiteten har landbruk og fiskeoppdrett i Norge et lavt forbruk av antibiotika pr. tonn produsert mat (data fra Grossistbasert legemiddelstatistikk). Disse matprodusentene er nummer én globalt sett i å bruke minst antibiotika innen industriell matproduksjon.

Norge stiller i en særklasse sammen med Island og Sverige. Forbruket ved produksjon av kjøtt i Norge er nesten en tiendedel av forbruket i mange EU-land. Begge næringene har redusert forbruket mye mer enn det lover og forordninger krever.

Før EU vedtok sine nye regler om bruk av antibiotika i landbruket, hadde norske bønder redusert sitt forbruk mer enn det reglene krever.

Ren mat eller klimatrussel

NTBs artikkel kommer i dag på trykk i hundrevis av norske medier. Folk flest får kanskje med seg overskriften Antibiotikaresistente bakterier truer både helsa og verdensøkonomien. At det er verdens beste argument for norske bønder, norsk fiskeoppdrett og større avstandtagen til klima-u-realistene i regjering, Brussel, Davos og FN, må de til Document for å skjønne.

Antibiotikabruk og villfarelser (Aftenposten – betalingsmur)

Les også:

Nederland vil tvangs­avvikle 3000 gårder

Nå kommer klimaskatten på kupromp og sauerap

Den totalitære klima­revolusjonen

 

Kjøp bøker fra Document!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.