I en avstemming i Stortinget torsdag ønsker flertallet av representantene, bestående av Ap, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og KrF, å gi regjeringen hjemmel til å pålegge sivil arbeidsplikt når «rikets sikkerhet er i fare». Forslaget er svært inngripende, og gir i praksis regjeringen selv mulighet til å definere når «rikets sikkerhet er i fare», uten formelle krav til at Stortinget skal involveres eller avgjøre saken. Saken var oppe til votering første gang 10. april, hvor Rødt, Venstre, SV, MDG og Pasientfokus stemte imot.

Saken vekker betydelig bestyrtelse, siden den er forsøkt «sneket» gjennom systemet for å bli vedtatt som en detalj. Flere jurister og media har imidlertid våknet og går imot forslaget, og det samme har flere høringsinstanser gjort. Men for regjeringen Støre spiller det ingen rolle, og de kjører saken til votering med visshet om at flertall er signalisert. Hvorfor Fremskrittspartiet skulle si ja til en slik lov, fremstår som nær uforklarlig, men som regel ligger det politisk hestehandel bak de fleste vedtak. Det så vi ikke minst da Frp satte norgesrekord i bompenger mens de satt i regjering.

En lov som undergraver demokratiet

Saken gjelder altså «Proposisjon 11L(2024–2025) Endringer i sivilbeskyttelsesloven (sivil arbeidskraftberedskap)» hvor regjeringen foreslår et nytt kapittel i loven, som gir fullmakter til å regulere det sivile arbeidslivet når riket er i krig, krig truer eller rikets selvstendighet eller sikkerhet er i fare. Da foreslås det hjemler til å regulere sivile arbeids- og tjenesteforhold og pålegge sivil arbeidsplikt.

Men maktspillet stopper ikke der: I tillegg foreslås det hjemmel til å regulere forberedende tiltak i fredstid, uten at Stortinget involveres. Forslaget følger opp anbefalingen fra NOU 2023: 14, Forsvarskommisjonen av 2021, punkt 13.5.4, som peker på behovet for at myndighetene i krise og krig må ha tilstrekkelige hjemler for å kunne pålegge private borgere og bedrifter plikt til å yte nødvendig bistand for å møte nasjonale trusler med samfunnets felles ressurser.

Lovendringen kommer ikke ut av det blå. Den ble anbefalt av Totalberedskapskommisjonen som ble nedsatt i 2022 og leverte sin innstilling i NOU 2023:17, «Nå er det alvor», i punkt 31.8.2. Etter å ha skapt migrasjonskrise, terrorkrise, vindkraftkrise, covidkrise, rentekrise, energikrise og priskrise på løpende bånd de siste ti årene, har politikerne med ansvar for å unngå kriser funnet ut at konstante kriser er en uhyre effektiv styringsmodell, hvor man kan la kritikken for den ene krisen druknes av neste krise.

En regjering som selv kan bestemme når «rikets sikkerhet er i fare» og overstyre de folkevalgte, er en klar svekkelse av demokratiet, og man kan i praksis gjøre hva som helst med samfunnet – for det meste kan fremstilles som krise eller gjøres til krise. Det ser man ikke minst gjennom 30 år med klimahysterisk ekstremisme, uten at noen av klimakatastrofene eller tippepunktene har inntruffet.

Kjøp «Et varslet energisjokk»!