Det er mye som har prefikset «total» i regjeringens nye handlingsplan for totalforsvar som kommer fra Totalberedskapskommisjonen. For folk med hukommelse har dette ubehagelige assosiasjoner. Nærmere bestemt Joseph Goebbels, som på slutten av krigen spurte et utvalgt publikum: Wollt ihr den totalen Krieg? Vil dere ha den totale krig? Når dette ordet utløser frysninger, er det fordi det innebærer at hele samfunnet skal kastes inn i krigen. Man spiller hasard med alt.

Hvis folk forsto rekkevidden av ordene, ville de reagere med å si at «dette ikke er Norge». Det er ikke slik vi er vant til å tenke og handle.

Men det gjør regjeringen. Fredag presenterte Støre og Mehl planene for pressen, som stort sett logrer.

Vi har i lang tid fått påminnelser om å lagre vann, batteriradio, lommelykt og tørrfôr, uten en konkretisering av hva myndighetene ser for seg.

Nå snakkes det konkret om en krigssituasjon.

Justisminister Emilie Enger Mehl sa på radio at «vi i lang tid har levd i dyp fred». Dyp fred? De tre siste årene har Norge vært «dypt» involvert i en krig som har kostet minst en million ofre bare i Ukraina. Men myndighetene vil ikke snakke om sitt ansvar, de snakker kun om ofrene i Gaza. Hvordan kan krigen i Ukraina være rettferdig, mens krigen Israel fører, skal straffes, sågar som folkemord? Journalistene vil ikke stille de spørsmålene. De er helt for krigen i Ukraina, og like mye – om ikke mer – imot Israel enn hva regjeringen er.

Krig gjør noe med oss.

Nå vil regjeringen forberede oss på at krigen kommer hit.

I 1988 ble plikten til å bygge tilfluktsrom avskaffet. Nå skal den gjeninnføres i byggforskriftene. Beregninger viser at det vil koste anslagsvis 30.000 kr per person, slik at en bolig for tre vil øke kostnadene med 100.000 kr.

Hvem skal betalte dét? spurte Bjørn Myklebust i Politisk kvarter. Mehl var ikke forberedt. Hun forsøkte seg på vekselvis «utbygger» og «markedet». Hun ble avkledt.

Den nye loven tillater myndighetene å rekvirere norske skip. Som under annen verdenskrig.

– Men mannskapet er stort sett utlendinger. Skal de kunne kommanderes? spurte Myklebust.

– Vi må hente inn nordmenn, og disse må gis opplæring, svarte Mehl, som virket like uforberedt på dét spørsmålet.

Landkrabber skal altså bli innrullert som mannskap til sjøs i en krigssituasjon? Har noen skjenket dette en seriøs tanke?

Tvangsarbeid

Den nye loven gir myndighetene lov til å pålegge sivile tvangsarbeid. Hvem skal dette omfatte?
– Det kan f.eks. gjelde it-arbeidere, svarte Mehl.

– Kan jeg som journalist blir pålagt å drive propaganda for regjeringen? spurte Myklebust.

Mehl krympet seg. Det var ikke slike spørsmål hun hadde tenkt seg.

Inn kom jusprofessor Hans Petter Graver som opponent. Han er betenkt over at regjeringen nok en gang vil innskrenke sivilsamfunnets og borgernes rettigheter med vide fullmakter. Graver var en av de få som opponerte under koronapandemien. Da ville justisminister Monica Mæland at regjeringen skulle få fullmakt til å styre uten godkjennelse fra Stortinget. Hun foreslo at dette skulle gjelde for et halvt eller et helt år, men dette ble kuttet drastisk ned av Stortinget da det våknet.

Det samme med sekretessen til dokumenter og saksbehandling. Her ville Erna Solberg ha en dato hvor alle de bestemmende ville vært døde og sluppet å svare på ubehagelige spørsmål.

Det påfallende er den lettvinthet man behandler slike saker med: Fullmaktslover hvor politiske og sivile rettigheter får stemoderlig behandling.

Opposisjonen er svakere enn den var under den kalde krigen, da disse problemstillingene var konstant til stede.

Det er som om vi har glemt alt i «den dype freden».

Stortingsmeldingen inneholder over hundre tiltak. Blant disse er:

* Legge fram en langtidsplan for sivil beredskap, herunder politiet, og starte arbeidet i 2025.

* Lovfeste beredskapsråd i alle kommuner, regioner og kritiske samfunnsområder, hvor beredskapsaktører, frivillighet og næringsliv sammen skal forebygge, øve og håndtere kriser.

* Øke antall tjenestepliktige i Sivilforsvaret fra 8.000 til 12.000 over åtte år.

* Be Stortinget om å oppheve vedtaket om byggestopp av tilfluktsrom fra 1998, og ilegge en plikt til å bygge tilfluktsrom i nye bygg.

* Øke tilskuddet til de frivillige organisasjonene i redningstjenesten med 100 millioner kroner igjennom en opptrappingsplan over åtte år. Det kommer i tillegg til 6 millioner kroner i årets budsjett.

* Lovfeste hjemmel til å pålegge sivil arbeidsplikt i sikkerhetspolitisk krise eller krig.

* Ha 50 prosent selvforsyningsgrad innen 2030 og trappe opp beredskapslagring av matkorn for tre måneder innen 2029.

* Starte arbeidet med en ny cyberberedskapsordning i offentlig-privat samarbeid for å håndtere alvorlige cyberhendelser.

* Styrke nasjonal kontroll gjennom en ordning med forhåndsgodkjenning for kjøp av visse eiendommer som kan være særlig interessante for trusselaktører.

* I samarbeid med Forsvaret styrke kontrollen på havet og i maritim sektor. (NTB)

Usensurerte nyheter. Abonner på frie og uavhengige Document.