Gjesteskribent

Arbeiderpartiet har stemt imot å frata statsborgerskap uten dom. Også Sp, SV og KrF har stemt imot dette. Venstre har ikke stemt, men partileder Trine Skei Grande har uttalt at partiet er imot.

«Ap mener terroristenes rettigheter er viktigere enn nasjonens sikkerhet», skrev justisminister Sylvi Listhaug (Frp) på Facebook før helga. Men Ap støttet deler av regjeringens forslag om å gjøre det mulig å frata terrorister statsborgerskapet.

Fredag morgen delte justis- og beredskapsminister Sylvi Listhaug (Frp) et bilde på Facebook som har fått stor oppmerksomhet. Bildet viser maskerte og bevæpnede medlemmer av terroristgruppen al-Shabab i utkanten av Somalias hovedstad Mogadishu i 2012, ifølge bildebyrået AP. Teksten på bildet Listhaug la ut, lyder slik:

Foto: Skjermdump/Facebook.

– Ap mener terroristenes rettigheter er viktigere enn nasjonens sikkerhet. Lik og del.

Bildet har utløst raseri i Arbeiderpartiet, som mener Listhaugs kritikk er både feilaktig og nedverdigende. Justisministeren delte bildet samme dag som filmen om 22. juli-terroren hadde premiere på kino. Til NRK uttalte Ap-leder Jonas Gahr Støre:

– Listhaug retter en anklage mot Ap, som har vært rammet av terror, og som har stått opp for å bekjempe terror, med en påstand som er grovt urimelig. Å uttale seg på denne måten, mot Arbeiderpartiet og alle våre medlemmer, er uverdig for en justisminister i Norge.

Fremmet lovforslag

Bakgrunnen for Listhaugs utfall mot Arbeiderpartiet er et lovforslag som ble behandlet i Stortingets kommunal- og forvaltningskomité torsdag 8. mars. Regjeringen, ved Justis- og beredskapsdepartementet, har blant annet foreslått å opprette ny § 26a og § 26b under dagens § 26 i statsborgerloven , som omhandler tilbakekall av statsborgerskap.

I dag kan man bare miste sitt norske statsborgerskap av disse to grunnene:

  1. Hvis man fremdeles har et annet statsborgerskap når man får norsk statsborgerskap.
  2. Hvis statsborgerskapet er bygget på uriktige opplysninger som er gitt mot bedre vitende.

Hvis regjeringens forslag blir vedtatt av Stortinget, vil det bli lettere for norske myndigheter å frata statsborgerskap ved straffbare forhold og av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser.

Felles for de to bestemmelsene er at man må ha to statsborgerskap for å kunne miste sitt norske. Ingen skal kunne miste statsborgerskap for handlinger utført når personen er under 18 år. I tillegg skal det gjøres en forholdsmessighetsvurdering , og i saker som berører barn, skal man ta hensyn til barnets beste.

Videre skal vi ta for oss forskjellene i forslagene – og hva partiene er uenige om.

Straffbare forhold

La oss først ta en titt på forslaget til ny § 26a – tap av statsborgerskap ved straffbare forhold:

  • Den som har norsk og annet statsborgerskap kan ved dom tape sitt norske statsborgerskap dersom vedkommende har overtrådt en bestemmelse i straffelovens kapitler 16, 17 eller 18 som kan føre til fengselsstraff i seks år eller mer. Kapittel 16 omhandler folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser. Kapittel 17 omhandler vern av Norges selvstendighet og andre grunnleggende nasjonale interesser. Kapittel 18omhandler terrorhandlinger og terrorrelaterte handlinger.

For at en person skal kunne fratas statsborgerskapet etter den foreslåtte hjemmelen, må personen altså ha to statsborgerskap. Årsaken til dette er at man ikke skal kunne gjøre personer statsløse. En person med for eksempel iransk og norsk statsborgerskap vil etter denne paragrafen kunne miste det norske statsborgerskapet sitt, men sitte igjen med det iranske.

Man kan ikke frata statsborgerskap etter denne paragrafen med mindre personen er dømt for et straffbart forhold.

Fikk Aps støtte

Dette forslaget har flertall i kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget. I komiteens merknader heter det:

– Den foreslåtte bestemmelsen vil etter komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, sitt syn virke både allmennpreventivt og individualpreventivt og være i tråd med den allmenne rettsfølelsen.

Venstre har ingen representanter i kommunal- og forvaltningskomiteen, mens SV ikke støttet flertallet. SV viste til anbefalingene i NOU 2015: 4 (mer om dette lenger ned i faktasjekken), og mente at regjeringens forslag går langt utover anbefalingene utrederen kom med.

Mens Ap, Høyre, Frp, Sp og KrF vil ha muligheten til å frata noen statsborgerskapet hvis de har blitt dømt til fengsel i seks år eller mer, ville SV sette en nedre grense på 21 års fengsel.

Arbeiderpartiet støttet altså regjeringens forslag om at personer ved dom kan bli fratatt sitt norske statsborgerskap ved straffbare forhold.

Nasjonale interesser

Mens partiene i kommunal- og forvaltningskomiteen, med unntak av SV, støttet regjeringens forslag om ny § 26a, var det større uenighet om ny § 26b. Denne hjemmelen handler om tap av statsborgerskap av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser:

  • Den som har norsk og annet statsborgerskap og har utvist fremferd sterkt til skade for Norges vitale interesser kan tape sitt norske statsborgerskap av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser.
  • Slik fremferd innbefatter særlig landsforræderi og andre aktiviteter rettet mot vedkommende stats vitale interesser (for eksempel arbeid for en utenlandsk hemmelig tjeneste), men omfatter ikke vanlige straffbare forhold, uansett hvor alvorlige de måtte være. Beviskravet er kvalifisert sannsynlighetsovervekt. Det må være overveiende sannsynlig at personens fremferd er sterkt til skade for Norges vitale interesser.
  • Det er videre et vilkår at den norske statsborgeren truer grunnleggende nasjonale interesser. PST foretar en fremtidsrettet risikovurdering av om den norske statsborgeren kan komme til å utgjøre en slik trussel. Denne vurderingen skal som utgangspunkt legges til grunn.
Departementets beslutning

Her har departementet også foreslått endringer i saksbehandlingen, dersom en ny § 26b skulle bli vedtatt:

  • Vedtak om tap av statsborgerskap etter § 26b treffes av departementet.
  • Vedtak etter § 26b kan ikke påklages, men hvis det reises søksmål mot departementets vedtak, bærer staten alle kostnader med saken.

Mens personer som mister statsborgerskapet etter ny § 26a må være dømt for et straffbart forhold, legger ny § 26b opp til at personer kan fratas statsborgerskapet ved en administrativ beslutning, uten domstolsbehandling.

Det siste forslaget, om ny § 26b, var det ikke flertall for i kommunal- og forvaltningskomiteen.

Gikk imot tilråding

Lovforslaget fra Justis- og beredskapsdepartementet ble utarbeidet med utgangspunkt i NOU 2015: 4 skrevet av Benedikte Høgberg, jusprofessor ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo.

Lovforslaget avviker fra tilrådingen fra Høgberg på blant annet disse to sentrale punktene:

  • Høgberg foreslo i NOU-en å etablere en ny § 26a. Denne skulle omfatte personer som har begått terrorhandlinger eller som har brutt en bestemmelse som kan lede til fengsel i 21 år eller mer etter straffelovens kapittel 16 eller 17. I lovforslaget fra regjeringen var dette endret fra 21 år eller mer til seks år eller mer.
  • Høgberg foreslo aldri å etablere en ny § 26b.

Høgberg har tidligere uttalt følgende til Dagbladet :

– Med ny § 26b har de (departementet journ. anm.) skrevet seg en hjemmel hvor de ikke trenger å bruke § 26a. Etter § 26a er du nødt til å føre saken for domstolen og kunne bevise at noen har utført en konkret handling. I stedet for å gjennomgå en domstolprosess kan de bare benytte seg av § 26b – det foreligger ikke en straffesak, men de kan frata deg statsborgerskapet likevel.

Venstre går imot

Tilbake til behandlingen i kommunal- og forvaltningskomiteen. Mens Høyre og Frp støttet regjeringens forslag til ny § 26b, gikk både Ap, Sp, SV og KrF imot. I merknadene skriver de:

– Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at tap av statsborgerskap er et så inngripende tiltak at det bør avgjøres av domstolene. Flertallet understreker at domstolene i forbindelse med vurderingen av tap av statsborgerskap må foreta en forholdsmessighetsvurdering.

Dette er bakgrunnen for Listhaugs påstand om at «Ap mener terroristenes rettigheter er viktigere enn nasjonens sikkerhet».

Forslaget til ny § 26b er dermed tatt ut av komiteens tilråding til Stortinget. Heller ikke Venstre, som ikke har noen i kommunal- og forvaltningskomiteen, støtter regjeringens forslag. Partileder og kulturminister Trine Skei Grande skrev i helga følgende på Facebook :

– Alle partier er for å bekjempe terror, men det må skje på rettsstatens premisser. Venstre er i likhet med et stort flertall på Stortinget uenig med forslaget fra den forrige regjeringen om å frata folk statsborgerskap uten domstolskontroll. Jeg har forståelse for at Listhaug er skuffet over å ikke få støtte for forslaget sitt, men kritikken hun retter mot Ap er totalt urimelig.

Venstre skal ta endelig stilling til ny § 26a på sitt gruppemøte onsdag 14. mars. Saken skal behandles i Stortinget torsdag 15. mars.

Oppsummert

Har Arbeiderpartiet vist seg å være imot å frata terrorister statsborgerskapet?

Arbeiderpartiet har stemt for å kunne frata personer statsborgerskapet ved dom. Dette betyr imidlertid at man må kunne bevise at personen har brutt straffelovens kapittel 16, 17 eller 18, og at statsborgerskapet blir fratatt som del av straffeutmålingen.

Det Arbeiderpartiet har stemt imot er å frata statsborgerskap uten dom, altså ved såkalt administrativ behandling. Også Sp, SV og KrF har stemt imot dette. Venstre har ikke stemt, men partileder Trine Skei Grande har uttalt at partiet er imot.

 

Kjøp «Den islamske fascismen» av Hamed Abdel-Samad fra Document Forlag her.