Pave Frans er død i en alder av 88 år, opplyser Vatikanet. Han ble valgt til pave i 2013, som etterfølger etter at forgjengeren Benedikt XVI valgte å gå av.

Pave Frans, som egentlig het Jorge Mario Bergoglio og var født i Argentina, var den første paven fra Sør-Amerika. Hans tid som pave har vært preget av hans helse, med flere sykehusinnleggelser de siste årene, skriver Sky News.

Tidlig i 2025 ble paven innlagt på sykehus for behandling av bronkitt og senere diagnostisert med lungebetennelse og tegn til nyresvikt. Han gjennomgikk også blodoverføringer. Etter en periode hvor tilstanden ble beskrevet som kritisk, ble han utskrevet etter 38 dager og fortsatte med foreskrevet hvile og medisinsk behandling. Han hadde også vært innlagt på sykehus for operasjoner i 2021 og 2023.

Pave Frans ble kjent som «folkets pave» for sitt engasjement for fattige, flyktninger og mennesker på flukt. I 2016 vakte han oppsikt da han vasket føttene til flyktninger fra ulike religioner. Han uttalte seg også om en rekke globale spørsmål, inkludert klimaendringer og ulikhet.

Hans tilnærming til LHBTQ-samfunnet var ansett som mer aksepterende enn tidligere paver, og han uttalte blant annet:

«Hvis en person er homofil og søker Gud og har god vilje, hvem er jeg da til å dømme dem?»

Samtidig signerte han i april 2024 teksten «Dignitas Infinita», som gjentok Vatikanets syn på temaer som kjønnsskifte, surrogati, abort og eutanasi. Samme år kom det også rapporter om at han skal ha brukt et homofobisk uttrykk i en privat setting.

I de siste årene av sitt liv var paven avhengig av rullestol eller stokk for å bevege seg og hadde periodevis pusteproblemer. I 2022 antydet han at han kunne vurdere å trekke seg dersom helsen sviktet, i likhet med forgjengeren Benedikt XVI, som i 2013 ble den første paven på over 600 år til å fratre embetet.

Pave Frans’ død vil bli mottatt med sorg av anslagsvis 1,4 milliarder katolikker verden over.

Usensurerte nyheter. Abonner på frie og uavhengige Document.