Påsken er mye mer enn en tradisjon, det er selve senteret i Guds største kjærlighetshandling.

Den er det øyeblikket i historien da evigheten brøt inn i tiden – da det Guddommelige gikk iblant oss, ikke som en konge i sin høye prakt, men som et menneske i ydmykhet.

Jesus kom for å frelse verden, Han kom som et vanlig menneske – men var likevel fullt Gud.

«Og Ordet ble kjøtt og tok bolig iblant oss». – Johannes 1:14.

Selv om Han kom som menneske, levde Han som Gud. Forskjellen mellom å leve som menneske og å leve som Gud, er synden. Menneskeheten er ødelagt, svertet av fallet til Adam og Eva, hvor synden skilte oss fra vår Skaper. Men Jesus, Han var uten synd. Han var uten plett og lyte, helt ren.

«Han gjorde ingen synd, og det fantes ikke svik i hans munn.» – 1 Peter 2:22

Det har aldri funnes et menneske uten synd – uten Jesus. Og likevel – Han kom ikke for å fordømme, men for å tilgi. Han kom fra det hellige i himmelen, for å leve blant støv og urenhet på jorden, ikke for å dømme, men for å være en bro – og binde sammen det uendelige spennet mellom en perfekt Gud og det ufullkomne mennesket.

«Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham.» – Joh 3:17.

Påskens budskap er ulikt noe annet man kan finne i andre trosretninger. Jesus er ikke bare en lærer, profet eller et opplyst menneske. Han er den eneste som ikke har syndet. Hans kjærlighet er ikke menneskelig – den er himmelsk. Hans kjærlighet var på en måte som menneskeheten aldri hadde kjent. En kjærlighet så dyp, så oppofrende at Han ofret seg selv for dem som avslo Ham.

Han hadde makt til å unngå korset. Jesus kunne ha tilkalt engler til å stoppe sine lidelser, men i stedet helbredet Han en soldats øre i kaoset rundt Hans arrestasjon – viste barmhjertighet selv i det øyeblikket Han ble forrådt.

«Men Jesus sa: ‘La det være med det!’ Og han rørte ved tjenerens øre og helbredet ham.» – Lukas 22:51

Ironisk nok var det ikke de kriminelle eller de utenforstående som fordømte Ham, det var de religiøse. De som hevdet at de kjente Gud, var dem som korsfestet Ham. Han kom aldri for å opprette en religion, Han kom for å opprette forbindelse. Der hvor religioner søker kontroll, tilbyr Jesus kjærlighet. Hvor religioner pålegger regler, tilbyr Jesus nåde.

«Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere! Dere stenger himmelriket for menneskene.» – Matteus 23:13

Påsken er Guds tilbud om tilgivelse. Den er himmelen som åpner sine armer mot jorden og kaller alle sjeler til å bekjenne og tro på Jesus. Han er gjenopprettelse, reparasjonen av det som ble ødelagt i Eden. At Han levde uten synd og ga sitt liv som et offer på korset, inviterer oss tilbake til Guds nærvær.

«For slik alle dør på grunn av Adam, skal alle få liv ved Kristus.» – 1 Korinterbrev 15:22

Jesus er ikke religion, Han er Veien. Veien tilbake hjem. Veien tilbake til Gud.

Refleksjon: Denne påsken, la oss ikke bare huske en hendelse i tiden, men huske en Frelser som kom ut av evigheten. Må vi ta imot den kjærligheten som ble øst ut på korset, og omfavne invitasjonen til å vandre, ikke i religion, men i et forhold til Ham som gav alt.

Kjøp «Et konservativt manifest» av Jordan Peterson her!

Kjøp «Veien fra ateismen til det totalitære» av Olavus Norvegicus. Du kan også kjøpe e-boken her.