James Tissot (1836–1902), «Klærne som ble delt ved å kaste lodd» (detalj), etter Lukas 23, 34. Brooklyn Museum, New York.

Jesus viste oss hvordan vi bør etterstrebe å være mot hverandre. Historien om Jesu siste dager viser hvorfor og hvordan menneskets natur kan være uhyre destruktiv, og er derfor også årsaken til at vi bør etterstrebe å være mer som Jesus.

Historien avslører menneskets mindre flatterende atferd: Grådighet, misunnelse, hovmod, fråtsing, vrede, latskap og lyst, og gir oss en bevissthet om at det ikke bare finnes utenfor oss selv, men også inni oss. Derfor er Jesu holdning og handling, og hans anbefaling til verden om å være god mot hverandre, alltid aktuell.

Påskebudskapet og Jesu lidelseshistorie er en brutal avsløring av mennesket, en leksjon vi kanskje helst ikke vil lære, men som de fleste av oss opplever minst en gang i livet: Du kan gjøre alt riktig, og likevel bli spottet, sveket og forlatt.

Jesu synd i maktens øyne var hans taleevne, lojale følgere og dermed hans innflytelse, men også hans sannhet og moral, som konfronterte makten og utfordret normene.

Jesus utfordret politiske og religiøse autoriteter, både fariseerne og romerske styresmakter. Han samlet store folkemengder og appellerte til de marginaliserte, hjalp de fattige, fordømte grådighet og forkynte de materielle verdiers forgjengelighet.

Dersom Jesus levde i dag, ville han sannsynligvis blitt stemplet som kontroversiell. En radikal aktivist, sosialist, religiøs ekstremist, populistisk leder, konspirasjonsteoretiker og idealist.

Noen ville kanskje til og med beskyldt ham for å lede en sekt.

Trass i at det er omkring 1992 år siden Jesus døde på korset på Golgata, er det lite av menneskets atferd som har endret seg. Så hva kan vi lære av Jesus og hans lidelse?

Sviket kommer fra de nærmeste

Mennesket står seg selv nærmest. Du kan være god, rettferdig og sann, og likevel bli brutalt sviktet av dem som står deg nær. Det være seg nær familie, venner eller kollegaer.

Det er lett å skylde på Judas Iskariot for Jesu død, men han var ikke alene. Sviket som tok livet fra Jesus, var den perfekte stormen, brygget av Peter, den selvsikre disippelen som hadde lovet å stå ved Jesu side «helt til døden», som tre ganger nektet å vedkjenne seg ham da det gjalt som mest. Judas, som selger Jesus for 30 sølvmynter og forråder ham med et kyss – det mest brutale symbolet på forræderi forkledd som kjærlighet. Og ikke minst folket. Folket som en uke tidligere hyllet Jesus med palmegrener og Hosianna-rop, snudde ham ryggen på et blunk da presteskapet ropte for Barabbas’ liv.

Den man minst skulle forvente ville ta Jesus i forsvar, forsvarte ham. Pontius Pilatus forsøkte å unngå korsfestelsen av Jesus, mens presteskapet, de som hevder å inneha den moralske kompetansen, insisterte.

Moralens voktere var de mest svikefulle, sammen med folket, som raskt forstod hva presteskapet ønsket da Pilatus ga dem valget mellom en morder og Jesus Kristus.

Opportunismen er ikke ny, den er like gammel som mennesket selv. Judas, den kalkulerende, viste grådighet. Peter, den feige, viste latskap ved å unnlate å gjøre det han visste var rett. Det samme gjorde Pilatus, den politiske pragmatikeren som lot folket ta avgjørelsen han ikke ville ta selv. Folket viste vrede, eller i overført betydning: massesuggesjon. Yppersteprestene, de religiøse makthaverne som tåler alt unntatt sannhet, viste hovmod, grådighet, misunnelse, vrede, fråtsing og latskap.

Den som står i sannheten, må være forberedt på å bli hatet

Å stå i sannhet er ingen enkel oppgave. Hadde det vært det, ville verden sett veldig annerledes ut. Det er lett å påberope seg moral, å moralisere overfor andre, samtidig som hatet pipler ut av enhver pore.

Det er bare å skru på NRK på en tilfeldig dag.

Jesus viste oss at det å stå for noe ekte, gjør deg sårbar. Jo mer radikal sannhet du bærer, desto mer sannsynlig er det at du blir korsfestet – i overført eller faktisk betydning.

Å stå i sannheten innebærer å risikere noe elementært, og det kan være en ensom affære. Det finnes utallige eksempler på det i dag: De som mister jobben for å varsle, de som mister familie og venner for å følge egen overbevisning, eller de som fengsles for å si sin mening på sosiale medier.

Jesus viste oss også at vi i de mørkeste øyeblikkene ofte er fundamentalt alene. Tro, styrke og mot må komme innenfra, ingen bærer korset for deg, og du må møte natten selv.

På korset roper Jesus: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?» (Markus 15, 34)

Det er ingen from bønn. Det er desperasjon. Det er en eksistensiell smerte. Og det er den totale ensomhet. Den som ikke bare handler om fravær av folk, men fravær av Gud.

Selv Guds Sønn opplevde Guds fravær, hvilket viser oss at tro ikke alltid er trygghet. Tro er kamp, tvil og taushet.

Når sviket blir ditt eget

Så hva skal vi ta med oss fra dette? Ikke sentimentalitet. Ikke et fromt sukk. Men en rå og nødvendig innsikt:

Du kan gjøre alt riktig og likevel bli sviktet. De du stoler mest på, kan være de første som forlater deg. I de mørkeste stundene må du stå alene. Sannhet koster – alltid. Men tilgivelse er mulig, også etter svik.

Jesus visste hvem som kom til å feile, men han møtte dem med kjærlighet, ikke hevn. Det er det mest radikale i hele fortellingen: Tilgivelse.

Når vi erkjenner menneskenaturen, og kjenner den i oss selv, er det mye lettere å tilgi andre.

Jesus sa: Du skal elske din neste som deg selv. Det innebærer selvinnsikt, erkjennelse av egen ufullkommenhet og forståelse for dem som ikke innehar noen av delene.

Når vi svikter verdier for bekvemmelighet, når vi ofrer sannhet for karriere, når vi tier i møte med urett, når vi forråder prinsippene vi hevder å stå for, da er det ikke bare andre vi korsfester, men først og fremst oss selv.

Kanskje er påsken ikke bare en fortelling om Jesu død, men en påminnelse om menneskets svakhet og natur, og en mulighet til å reflektere og se innover.

Så neste gang du står alene i natten – sviktet, hånet, forlatt – husk dette:

Jesus var der først.
Han ble forlatt av alle og ga likevel aldri opp.
Det er ikke svakhet. Det er den høyeste formen for styrke.

Ytringsfriheten er under angrep. Abonner på frie og uavhengige Document.

Kjøp «Veien fra ateismen til det totalitære» av Olavus Norvegicus. Du kan også kjøpe e-boken her.