Erling Marthinsen 
Nok en uke, nok et slag mot demokratiet i Europa. Denne gangen er det i Irland demokratiet vannes ut.
Ifølge Irish Sunday Times har regjeringen skrinlagt planene om en direkte valgt ordfører i Dublin fordi den frykter valget av en svulstig populist. Det dreier seg selvsagt om UFC-fighteren og Trump-tilhengeren Conor McGregor.
Regjeringen i Irland har åpnet grensene for migranter, og irene er rasende. Irland er i praksis en kruttønne, nå mangler det bare noen gnister før det eksploderer.
Det ser ut til at de vil gjøre hva som helst for å holde kontrærpolitikeren fra Crumlin borte fra makten, inkludert å suspendere selve demokratiet, skriver Brendan O’Neill i Spiked.
McGregor er riktignok styrtrik, men han er en nasjonal helt, og han har valgt tydelig side sammen med den irske arbeiderklassen. Det er derfor langt fra utenkelig at han kan vinne en politisk posisjon. Tidligere har han sagt at han vil stille som kandidat i presidentvalget, men hva hvis han stiller som ordførerkandidat i Dublin?
Den tyranniske «eliten» i Irland frykter at den nye ordførerstillingen i Dublin kan «bli en utskytningsrampe for omstridte politikere som Conor McGregor». «Elitene» engster seg for McGregor i maktens korridorer.
Myndighetene er tilsynelatende livredde for at en som ham «potensielt [vil] gjøre det godt i et ordførervalg i Dublin».
De frykter at det er mer sannsynlig at dublinere enn andre irer vil være «mottagelige» for hans fruktige, kamplystne politikk.
Løsningen er selvsagt å nekte dublinerne retten til å velge ham – eller noen andre – til ordfører. For å redde demokratiet i Irland, må man som alltid kneble folket! Denne fremgangsmåten har blitt en europeisk trend.
Den irske elitens frykt er avslørende. Det er bare en måned siden McGregor møtte Trump i Det hvite hus. Da forsikret Irlands makthavere oss om at han ikke representerer den irske opinionen. Han er «den rake motsetningen til det vi står for», sa Tánaiste Simon Harris.
For McGregor representerer kun «giftig maskulinitet», sa Harris, og avslører dermed hvor woke irske myndigheter har blitt. Irland, som inntil nylig var et dypt religiøst katolsk land, hvor abort først ble legalisert fra 1. januar 2019. Nå kan man bli fengslet hvis man ikke aksepterer LHBTQ-ideologien.
Irsk lærer fengslet for tredje gang fordi han ikke aksepterer LHBTQ-ideologien
For noen uker siden lo de av ham, men nå er det åpenbart at den irske eliten virkelig frykter McGregor. De frykter ham fordi han representerer de bråkete, avvikende og plagsomme synspunktene til de mindre utdannede innbyggerne i Dublin – the Deplorables.
Elitene ser ut til å tro at de kan «redde demokratiet» ved å ta livet av det.
Regjeringen er «motvillig til å ha en folkeavstemning» om en ordfører i Dublin, fordi det kan vise seg å være en «mer realistisk vei til et politisk verv for [McGregor]», skriver Irish Sunday Times.
Det er «pleb» i «plebisitt» de frykter – den rabiate troen til den delen av Dublin-samfunnet som aldri har åpnet døren til Trinity, som ikke tror at menn kan bli kvinner, og som ikke er begeistret for ukontrollert innvandring.
«Plebs» er hva man kalte allmuen i Romerriket, som ikke ble omtalt med respekt. Plebian bastards er også det supporterne til Glasgow Rangers kaller erkefienden Celtic, som er nært knyttet til både Irland og katolisismen. Plebs er folk som får lov til å stemme, men kun på det som myndighetene allerede har bestemt.
McGregor snakker for irske plebs når han kritserer masseinnvandringen og woke-ideologien. For innvandring er et svært omstridt tema i Irland.
Mens woke-eliten dydsposerer og ustanselig snakker om «mangfold,» frykter vanlige irer hva som vil skje med landet når kanskje 25 prosent av befolkningen er født i utlandet, som regel i et muslimsk eller afrikansk shit hole country.
Hva som vil skje, er åpenbart, det er bare å ta en titt på England, Frankrike, Belgia, Tyskland, Sverige, Nederland. Konklusjonen må snart være udiskutabel:
Europeiske politikere ønsker volden, voldtektene, drapene og terroren velkommen. Hvis ikke kunne de enkelt ha stanset strømmen.
Innvandring er det temaet der irene i størst grad føler seg umyndiggjort. Det samme gjelder for vanlige folk i andre europeiske land. Men allikevel er det få som reagerer.
I Irland ser det annerledes ut. Det er allerede en dyp fattigdom blant de lavere klasser. Smertegrensen er allerede nådd. Og irer er ikke de første til å si nei til voldelig konfrontasjon, snarere tvert imot.
Derfor er det sannsynlig at det første folkelige opprøret mot masseinnvandring vil oppstå i Irland. Da kan det raskt spre seg, via England til Frankrike som de mest aktuelle.
Her i Norden vil vi trolig bli sittende med knyttneven i lommen til the bitter end.
