I koalisjonsavtalen mellom unionspartiene CDU/CSU og sosialdemokratene SPD i Tyskland er det særlig ett avsnitt som skaper kontrovers i Tyskland.

Koalisjonsavtalen sier at de ønsker å «bekjempe desinformasjon» – falsk eller villedende informasjon som bevisst spres for å skade tilliten til makthaverne, regjeringen og tyske myndigheter. Det heter også at den «uavhengige medieovervåkingen» skal motvirke «hat, oppvigleri og informasjonsmanipulasjon».

Det er avsnittet «Håndtering av desinformasjon» som skaper reaksjoner. Der kan man kan lese følgende: «Bevisst spredning av falske faktapåstander er ikke omfattet av ytringsfriheten.»

Det uavhengige medietilsynet bør derfor blant annet «samtidig som ytringsfriheten bevares» også «ta grep mot hat og hets» og «informasjonsmanipulasjon», skriver BILD.

Slik avsnittet er formulert, er det nå en økende frykt for at Tysklands nye regjering vil forby løgn. Men hva er løgn?

Ifølge medieadvokat Joachim Steinhöfel (62) kan fakta bevises, i motsetning til meninger. Faktumet blir usant når du sier noe som ikke er sant.

Men selv dette er mer komplisert enn mange tror ved første øyekast, noe som vitenskapens historie viste oss. Før Kepler var det fakta at himmellegemer beveget seg i perfekt sirkel, men etter at Kepler oppdaget at planetene beveget seg i ellipser var den gamle sannheten om sirkler forvandlet til en løgn.

Før Einstein var det et ubestridt faktum at lyset beveget seg i en rett linje. Men Einsteins relativitetsteori sa at lys bøyde seg etter gravitasjon. Dette ble bekreftet av en berømt test mange år senere.

Det er nettopp derfor at det kun er folk som ikke forstår hva vitenskap i praksis er kan uttale noe så dumt som at The science is settled. For vitenskap er ALDRI 100 prosent avgjort. Derfor kan heller ingen definere sannhet helt sikkert, noe det finnes utallige eksempler på.

Jusprofessor Volker Boehme-Neßler er kritisk til den nye løgnloven. For selv små hverdagsløgner vil være straffbare slik loven er formulert.

– Jeg har lov til å snakke tull, selv om jeg gjør meg til narr. Det er min frihet. Staten blander seg massivt inn i hverdagen her.

Kriminaladvokat Udo Vetter mener lovteksten bryter med tysk grunnlov.

– Ingen steder står det skrevet at man er forpliktet til å formidle kun sanne fakta.

Advokat Steinhöfel er enig.

– Vår straffelov inneholder ikke engang denne setningen. Uttrykket er så vagt at det ikke er tillatt i en rettsstat.

Han advarer mot at lovforslaget kan kriminalisere hverdagsløgner. Og ingen vet nøyaktig hva som menes med uttrykk som «hat og hets», noe som gjør anvendelsen av loven usikker.

– I prinsippet er dette innføringen av sensur, sier Vetter.

Boehme-Neßler advarer mot at Staten ønsker å utvide medietilsynet. Tilsynet er grunnleggende uforenlig med mediefriheten, særlig for små nettsteder og blogger.

– Noen av dem er allerede utsatt for ulovlige skremselsforsøk fra mediemyndighetene, sier Steinhöfel.

– Hvis en nettsideoperatør ikke er forsiktig, må de betale en bot. Det kan ødelegge dem, mener Boehme-Neßler.

Noe lignende trer i kraft her i Norge fra 1. mai, da den nye kringkastningsloven trer i kraft etter ordre fra Brussel.

EU-lov mot «desinformasjon» tas inn i kringkastingsloven

Det er allerede en lov om blokkering og sletting (NetzDG) ​​som forplikter plattformer til å fjerne åpenbart kriminelt innhold. Straffeloven regulerer også blant annet: sakene om krenkelser, baktalelse, ærekrenkelser og fornærmelse av politikere.

Også den eksisterende lover møter sterk kritikk. Nylig ble David Bendel, sjefredaktør for den AfD-tilknyttede avisen «Deutschland-Kurier», dømt til syv måneders betinget fengsel for å ha delt et manipulert bilde av SPDs føderale innenriksminister Nancy Faeser, hvor Faeser holder opp med en plakat hvor det står: Jeg hater meningsfrihet.

Faeser bekreftet den udiskutable sannheten i memet ved å anmelde redaktør Bendel til politiet. Rettsvesenet gjorde seg selv til en stående vits ved å dømme Bendel for å ha ytret en åpenbar og nå bevist sannhet.

Hva hvis en nordmann, la oss si en skribent i Document, sier om norske politikere: «Dere har rasert ytringsfriheten, det er tydelig at dere hater meningsfrihet.» Skal dette være straffbart?

Hva hvis man sier dette om en politiker som tilhører en av de beskyttede minoritetene, som f.eks. SVs Marian Hussein? Eller for litt tid tilbake: Anette Trettebergstuen? Skal man da straffes ekstra hardt?

Det gjenstår fortsatt mye arbeid før regjeringen kan legge frem et lovforslag om å forby løgn. Men kritikken mot ordlyden i koalisjonsavtalen er allerede sterk fra jurister og andre.

Men retningen EU-landene – inkludert EØS-landet Norge – beveger seg i, er tydelig. Hvert eneste politiske skritt går i motsatt retning av en reell ytringsfrihet.

For politikere i Vest-Europa hater ytringsfrihet. De ønsker ingen reell debatt, målet er å stanse debatten slik at de kan få beholde makten – til evig tid, uten innblanding fra noe så irriterende som «vanlige folk».

Kjøp «Europas underlige død»!

Ytringsfriheten er under angrep. Abonner på frie og uavhengige Document.