Kaoset og opptøyene i Dublin natt til fredag er et morbid symptom på forfallet i det europeiske teknokratiet. Forakten for sitt eget folk er en europeisk pandemi, og mange irer har fått nok.

Politisjefen Drew Harris kalte demonstrantene for sinnssyke, hooligans og drevet av høyreekstrem ideologi.

For man må selvsagt være enten sinnssyk eller høyreekstrem for å reagere hvis en 5 år gammel jente ligger kritisk skadet på et sykehus og kjemper for livet etter å ha blitt angrepet helt uprovosert, angivelig av en migrant fra Algerie.

Politisjef Harris har allerede fullført analysen, man slipper å google, fakta er på bordet. Bare galninger misliker at en migrant forsøker å drepe en fem år gammel jente, pluss ytterligere to barneskoleelever og en voksen kvinne.

Men da Black Lives Matter herjet i gatene i Dublin, valgte det irske politiet å knele for mobben. Det var jo synd på alle BLM-demonstranter, som led så fryktelig etter at den seriekriminelle amerikaneren George Floyd døde i politiets varetekt.

Dobbeltstandarden er skrikende, og vi ser det samme i Norge. Palestinere får fritt fylle Oslos gater med sin hyllest av Hamas og sitt hat mot Israel og jødene. Mens Anna Bråthen i Sian ble fratatt et norsk flagg hun bar på. Man kan jo ikke provosere det nye herrefolket!

It seems rioting in response to the police killing of an African-American is fine, but rioting in response to a knife attack on three Irish schoolkids is literal derangement.

Dette skriver Brendan O’Neill i Spiked.

Selvsagt gikk demonstrantene for langt. Men det gjorde jaggu BLM også, som tyranniserte amerikanske byer i flere måneder, med full støtte fra en rekke prominente politikere for Demokratene.

Knivangrep i Dublin: Fem skadde, derav tre barn

Man skal ikke brenne busser, plyndre butikker og angripe politi. Det kan man ikke støtte. Det var dog interessant å se en rekke videoklipp på X som viste at en god del av dem som plyndret butikker, åpenbart var migranter som med hendene fulle av stjålne klær forsøkte å snike seg gjennom mengden av irske demonstranter.

Noen av dem kom ikke så langt, flere skal ha blitt banket opp. Men uansett: Også irske demonstranter passerte en rød linje.

Det har også regjeringen gjort, og politiet har sviktet sitt oppdrag.

Den irske justisministeren innførte i fjor et amnesti for illegale migranter, noe som fikk innvandringen til å eksplodere. Den velkjente MMA-stjernen Colin McGregor sier det rett ut: – Irland, vi er i krig.

Men opprøret er et tegn på desperasjon, og irene har en innbitt kampvilje i ryggmargen. Men alle muligheter de har til å protestere mot den innvandringen de aldri har bedt om, er fjernet. Vanlige, relativt fattige irer er kansellerte.

Tidligere i år demonstrerte hundrevis gjennom Dublin i en fredelig demonstrasjon mot mer innvandring. Allikevel ble de av president Michael D. Higgins anklaget for å nøre opp hat. Bare det å protestere fredelig mot at landet ditt forandres til noe helt annet, er hatefullt.

Man skal knele for woke politikere, BLM, hylle LGBTQ og akseptere alt. Ellers er man høyreekstrem.

I håpløse situasjoner, hvor selv fredelige protester kalles hatefulle, er veien til volden kort. Det er ingen unnskyldning, men det er en forklaring. Dessuten er det ikke vanskelig å finne forståelse fra europeiske politikere hvis det klikker for en muslimsk mafia når noen brenner en «hellig» bok de fleste av dem neppe har lest.

For de er jo trangbodde, såret, fornærmet. Vel, vet dere hva? Dét er også mange europeere, og irske gategutter er bare en advarsel om hvor ille dette kan bli.

I 2018 var 12 prosent av dem som bodde i Irland, født i utlandet. Fire år senere var 20 prosent født i utlandet. Dette er en ekstraordinær situasjon, ifølge journalisten Fintan O’Toole.

Selv da migranter flommet inn til USA i perioden 1870 til 1930 var kun 12–15 prosent av befolkningen født i utlandet. Dette betyr at Irlands innvandrerandel er enda større enn den var i USA i denne perioden.

It is much larger.

Allikevel er det ingen i ledende posisjoner som snakker om innvandringen, som om det er noe ubetydelig. Eller fordi de frykter at en åpen diskusjon vil føre til at økt bevissthet umiddelbart vil føre til den fryktede høyreekstremismen, ledsaget av en like foraktet nasjonalisme.

Vi har sett dette før. Elitene bryr seg ikke, de vil ikke ha grenser rundt landet, men har skuddsikre biler, væpnede sikkerhetsvakter og høye murer rundt hjemmene sine. Hvis en fattig, ung ire blir rammet, who cares?

Irland fører en helt sinnssyk innvandringspolitikk, selv om de er et fattig land. Irland var et av få land som innkvarterte flyktninger fra Ukraina på hoteller, 37.500 hotellsenger ble reservert ukrainere. Kostnaden på over 4,5 milliarder norske kroner ble sendt rett til skattebetalerne.

Dette skjer mens mangelen på boliger for irer er på et kritisk nivå, og mange irer må flytte ut av landet sitt. Potato famine (hungersnød på midten av 1800-tallet) var ille nok, men det som skjer nå, er nesten verre, siden det er påført irene av politikere som er fullstendig uten omtanke for landets egen befolkning.

I tillegg rammet dette turistnæringen hardt, noe som også rammet puber, restauranter, bensinstasjoner og andre servicebutikker.

Tidligere i år betalte irske myndigheter en bot på 1,5 millioner euro til Brussel. Forbrytelsen var at 350 migranter ikke hadde fått akseptable steder å bo. 50.000 kroner i bot for hver migrant.

Målet er å tilfredsstille teknokratene i Brussel. Sin egen befolkning bryr de seg ikke noe særlig om. Er det så rart at irene er rasende?

Det samme skjer over hele Europa, og i USA. Vi nordmenn ser landet vårt bli ødelagt i sakte film. Egen befolkning er ikke verdt en dritt. Hamas hylles mer enn norske arbeidere. Demokratiet er en tapt drøm, teknokratiet og forelskelsen i alt som er utenlandsk har tatt over.

Palestinere har rett på en egen stat, men ikke irer, nordmenn, svensker, franskmenn, briter og amerikanere. De som protesterer, havner i den høyreekstremistiske skammekroken.

Irlands statsminister Leo Varadkar anklages for å ønske å gjenskape et Irland uten irer.

De elendige folkene som styrer vestlige land er nødt til å ta til vettet snart. For én ting er nokså sikkert:

Hvis man raserer økonomien, dreper demokratiet og knuser befolkningens håp om en god fremtid for seg selv og de få barna europeere får, er det gjerne volden som tar over kontrollen.

Vår foraktelige elite bør huske hva Madame de Pompadour sa til Louis XV etter nederlaget ved Rossbach i 1757 under den prøyssiske sjuårskrig 1756–1763:

Après nous le déluge!

Etter oss kommer syndfloden.

Tre tiår senere kom den franske revolusjonen.

Document Forlag utgir Mattias Desmet. Kjøp boken her!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.