Bente Haarstad 
Et planlagt samarbeid rundt kjønnsstudier og skeiv teori mellom University of Florida og Universitetet i Bergen er skrinlagt av amerikanerne. Imens fremmer nå Miljøpartiet De Grønne (MDG) forslag på Stortinget om å hjelpe amerikanske forskere på flukt fra Trump.
University of Florida har brutt et undervisningssamarbeid med Universitetet i Bergen (UiB) i forbindelse med det nye politiske klimaet i USA. Det planlagte samarbeidet skulle være en del av kjønnsstudier og koble amerikanske og norske studenter sammen i felles refleksjon rundt skeiv teori.
— Det er trist og skremmende. Emnet gir kunnskap om temaet i en internasjonal sammenheng, med fokus på historie, samfunn og kultur. Det var University of Florida som tok avgjørelsen om å skrinlegge prosjektet, sier Kari Jegerstedt, leder for Senter for kvinne- og kjønnsforskning ved Universitetet i Bergen (UiB) til Bergens Tidende.
– Vi fikk epost med planene for høsten, og alt virket klart. Men så kom beskjeden om at kurset var trukket, under dekke av at de ikke kunne finne rom. Vi forsøkte å sette kurset opp igjen, som et rent digitalt kurs. Men motforestillingene var så store at vi til slutt måtte gi opp, sier Jegerstedt.
Rektor ved Universitetet i Bergen, Margareth Hagen, er også kritisk til det som har skjedd.
— Dette er svært alvorlig. Det er viktig at det internasjonale forskerfellesskapet står tydelig opp for akademisk frihet, sier Hagen til Khrono.
University of Florida har cirka 55.000 studenter, er grunnlagt i 1853 og er USAs nest største campus for høyere utdanning.
Skeivt akademia-nettverk i hele Norge
Alt som er woke og skeivt er meget populært i deler av Norge. Fra kirken til akademia, og Document har blant annet skrevet om de skeive satsingene ved UiT Norges arktiske universitet, et miljø som inngår i et skeivt nettverk for akademikere og museumsansatte over hele landet. Både nettverket QUEERDOM og XARC ble omtalt i forbindelse med Skeiv samisk uke ved Polarmuseet i fjor.
MDG vil hjelpe amerikanske forskere på flukt
Disse miljøene kan kanskje få påfyll av likesinnede på flukt fra USA. Miljøpartiet De Grønne er blant de som nå vil gjøre noe for de stakkars forskerne som nå er på flukt fra USA. Og det så fort som mulig. MDG er ikke fornøyd med regjeringens innsats for amerikanske forskere, og fremmer nå forslag på Stortinget om å opprette en egen søknadspott for forskningsprosjekter som har mistet finansiering i USA.
— Det er synd at regjeringen bare sitter og observerer tilbakestegene for forskning og utvikling som Trump nå har satt i gang, sier MDGs nestleder Ingrid Liland til Khrono.
Tanken er at forfulgte amerikanske forskere skal kunne videreføre prosjekter som har mistet amerikansk finansiering, men nå ved norske universiteter og høgskoler.
— Trump utraderer nå forskningsmiljøer som er viktige for hele verden, også Norge. Vi ser det på klimafeltet, med en politikk som egentlig er politisk sensur, og som vil forsinke klimaforskningen i verden enormt. Det er også synlig på mange andre felt, sier MDGs nestleder Ingrid Liland.
Forsknings- og høgere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) vil gjøre det lettere for utlendinger generelt å få innpass ved våre universiteter. Hun viser ifølge Khrono til at regjeringen har lettet på kravene til å lære norsk språk, og dermed generelt gjort det lettere for forskere fra andre land å jobbe i Norge.
Hjerneforskerne Edvard Moser og May-Britt Moser er blant forskerne som har bekjempet kravet om at forskere som skal jobbe i Norge, må kunne litt norsk. De fikk Nobelprisen i medisin i 2014, og ser ut til å ha fått ønsket oppfylt om at språkkravet fjernes. Bildet er fra rotteforsøk tidlig i karrieren. Foto Bente Haarstad.
Sp innførte akademisk norskkrav – Ap tar det bort
— Vi dropper norskkravet, sa den nye statsråden 21. mars, med pressen på slep.
— Våre viktigste krav er oppfylt, sa Edvard Moser til Khrono.
Regjeringen la i mars frem stortingsmelding om forskning i Norge. De vil fjerne omstridt krav om norskkurs for utenlandske forskere og vurderer å myke opp reglene for studieavgift for internasjonale studenter. Språkkravene ble innført høsten 2024, og går ut på at stipendiater og postdoktorer som ikke snakker norsk ved ansettelse, må ta 15 studiepoeng i norsk før de er ferdige.
Språkkravet var en fanesak for Senterpartiet, som hadde forsknings- og høyere utdanningsministeren fram til de brøt ut av regjeringen i januar. Tidligere statsråd Oddmund Hoel forsvarte kravet en rekke ganger mot kritikken fra en sektor som ønsker internasjonalisering, og at norske skattebetalere igjen skal betale høyere utdanning for fremmedkulturelle studenter.
— Vi tar nødvendige grep for å bevare norsk som fagspråk og forhindre at engelsk blir hovedspråket i norsk høyere utdanning, sa Hoel, ifølge Khrono.
Så nå er det tilbake til globalisering og internasjonalisering igjen. Ikke med USA med i båten på samme vis som før, og i Norge vil nok woke-toget rulle videre, i hvert fall i mange fag, om ikke alle.
Kjøp Hans Rustads bok om Trump her! Eboken kan du kjøpe her.
