Polarmuseet i Tromsø åpnet utstillingen «Polarhistorie på skeiva» i 2022, og den pågår ennå, med litt ekstra, skeiv stas når det er samefolkets dag. Med sin doble minoritetsposisjon som same og skeiv tillater Gjert Rognli seg å utfordre polar historiefortelling og dens nære objekter. Hans metode er å bringe fram det gode, det kjærlige og det positive i egen kunst. Humor oppfatter han som «et twisted-game», og dette aspektet ved hans kunstneriske tilnærming er også er nærværende i hans verk ved Polarmuseet, skriver museet.

Det begynner å bli langt mellom polfarere som Roald Amundsen og Fridtjof Nansen blant det som Polarmuseet nå velger å løfte frem. Selv om slike finnes, innimellom. En av de store utstillingene museet har valgt å satse på i den senere tid er utstillingen Polarhistorie på skeiva, og Polarmuseet har fortsatt den som profilbilde på Facebook, 16 måneder etter at utstillingen ble åpnet, men så skal den også pågå til august 2024. To år med skeiv polarhistorie altså. Fra museets egenomtale:

Skeivt under anorakken

«Skjuler anorakken en skeiv historie? Fra slutten av 1800-tallet bega medisinere, psykologer og lovgivere seg djervt ut i ukjent terreng. Her målte de hormoner, beskrev kjønnsvariasjoner, utformet lovparagrafer, og kartla for første gang den homoseksuelle som egen mennesketype eller legning.  Mer kjent er imidlertid kartleggingen av polarområdene som foregikk i samme periode. Museumssamlinger er kilder til historie. Ski, kompass og loggbøker forteller om hvordan Nansen og Amundsens ekspedisjoner erobret nytt land mens djerve fangstmenn høstet av høypolar natur. Kan en pelsanorakk også fortelle om levd homoliv i ishavsbyen Tromsø på 1940-tallet? Kan ei hvalrosstann belyse kjønnsoverskridelser observert på felt i Sibir? Polarhistorie på skeiva utforsker en polar museumssamlings skeive sider.»

Daværende kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen (t.v.) deltok ved åpningen av utstillingen Skeiv polarhistorie i Tromsø i oktober 2022. Her sammen med mezzosopran Adrian Angelico og Silje Gaupset, daglig leder ved Polarmuseet. Skjermbilde fra Facebook.

Polarmuseet sier de har vendt om på vante historieperspektiver, og fokusert på forestillinger om og personer som brøt med normer for kjønn og seksualitet i polare strøk i perioden 1890–1970. Utstillingen var Norges arktiske universitetsmuseum/Polarmuseets bidrag til Skeivt kulturår 2022, og ble finansiert av Universitetet i Tromsø og Fritt Ord. Og pågår altså ennå, inkludert markering av samisk uke ved samefolkets dag 6. februar, ved å dra frem seks av ti kunstverk skapt av Gjert Rognli til den skeive polarhistorien.

Skeiv samisk kunst

Rognli ansees som en sentral samisk samtidskunstner, ifølge leksikon, og er bosatt i Oslo, men er født og oppvokst i Manndalen i Kåfjord i Troms. Hans verk skal ifølge samme kilde være preget av bygdesamfunn med læstadianisme og sjøsamisk kultur, og konflikter knyttet til personlig og kulturell identitet. Leksikonet beskriver også noen verk:

«I fotoet Hearrá, njieja vuolás/Lord, come down ligger åtte nakne menn med ryggen vendt mot oss, i et åpent fjell-landskap med et tjern i bakgrunnen og fjellet bak har et oransjerødt skjær. Fotoet er datamanipulert og de åtte mennene ligger spredt utover og ryggen er det som møter blikket. Den nakne huden mot steingrunn, liggende i fosterstilling mot den åpne himmelen skaper en sårbarhet og et sakralt preg som tittelen Hearrá, njieja vuolás/Lord, come down understreker. De nakne kroppene fremstår som abstrakte skulpturelle former, og fotoet som helhet skaper en meditativ stemning, en ydmyk og sakral bønn om hjelp.»

Det har vært stadige små drypp av skeiv polarhistorie ved det arktiske universitetsmiljøet i Tromsø, som fotoutstilling om polar crossdressing i november 2023. Hvilket antageligvis var om damer som kledde seg som mannlige polarfarere, eller omvendt?

Den store utstillingen med Polarhistorie på skeiva ble kurert av de to polare kulturvitenskapelige forskerne Silje Gaupseth og Marit Anne Hauan, begge ved UiT Norges arktiske universitetsmuseum. Silje Gaupseth er også daglig leder for Polarmuseet, og må sies å ha en omfattende skeiv arbeidsinnsats, inkludert flere utstillinger, som Wanny og Henry: Fangstliv i Arktis (2019), om representasjoner av kjønn i norsk overvintringsfangsthistorie.

Polarmuseets leder er også med i flere skeive forskningsgrupper. Som XARC, ei «tverrfaglig forskningsgruppe for vitenskapelige ansatte ved UMAK med interesse for nytolkning av polare praksiser i lys av kjønn, museologi og dyr- og menneske-studier». Alle fem i gruppen er kvinner. (Vi vet dessverre ikke hva UMAK er).

Skeive på landsbygda 1842-1972

Gaupseths forskningsgruppe QUEERDOM synes å ha et mye større omfang. Ikke minst siden de skal studere og lete med lys og lykte etter skeive som levde skeivt på landsbygda i årene 1842 til 1972. En av hypotesene som skal utforskers er om det er så at Norge ikke ble helt og fullt involvert  den økende og moderne diskursen om seksualitet som angivelig bredte om seg i verden før etter andre verdenskrig.

Fra egenomtalen, som synes så faglig innfløkt at vi rett og slett gjengir den på engelsk:

«Queerdom will investigate how women and men with same-sex desires – about whom we use the term ‘queer’ – lived and organized their everyday lives across a complex domestic terrain in ways that unsettles customary understandings of private life and family organization in modern Norway (1842–1972). These ‘queer domesticities’ will be investigated through the intersecting lenses of time, space, class, and gender. One of our central hypothesis is that it was not until after WWII that Norway became truly immersed in the increasingly universal modern discourse on ‘sexuality’.
QUEERDOM shifts the focus of queer historical research firmly from the global metropolises to rural regions of Europe, from the cities to the rural districts, from the courtrooms and asylums to the mundane and everyday, and from activism to domesticity and intimacy. The project will highlight the changing dynamics of societal norms and expectations, change and stability, processes of exclusion as well as of inclusion through the period 1842–1972.»

Skeivt ved Anno, Sjøfartsmuseet og i Valdres

Deltakerlisten er ikke mindre interessant, og omfangsrik. Der ser det ut som om forskere ved store deler av norsk akademia og museumsverden deltar i forskningen på skeive:
Gry Bang-Andersen, Bergen Sjøfartsmuseum, Ole Aastad Bråten, Valdres museum, Matt Cook, Birckbeck Collage, University of London, Elisabeth Engebretsen, Universitetet i Stavanger, Silje Gaupseth, Polarmuseet, Norges arktiske universitetsmuseum, Anne Marit Hauan, Polarmuseet, Norges arktiske universitetsmuseum, Bjørn Sverre Hol Haugen, Anno museum / Universitetet i Oslo, Dag Hundstad, Nasjonalbiblioteket / Norsk lokalhistorisk institutt, Runar Jordåen, Skeivt arkiv, Hans Viggo Kristiansen, Oslo MET, Stephen Vider, Cornell University, Antu Sorainen, University of Helsinki, Bård Gram Økland, Bergen Sjøfartsmuseum, Thea Aarbakke, Anno museum/Kvinnemuseet. Pluss prosjektleder Tone Hellesund, som er professor i kulturvitenskap ved Universitetet i Bergen.

Hellesunds hovedinteresser innen forskning handler om kulturelle perspektiver på kjønn, seksualitet og intimitet, i nåtid og fortid. «Jeg har særlig interessert meg for ikke-normative liv. For øyeblikket er mitt hovedfokus seksualitetshistorie og skeiv historie i bred forstand.» Hun sitter også i styret for Museumssenteret i Hordaland og har tidligere vært fagkonsulent for Norsk Folkemuseum.

Kort sagt så ser det ut til å være mange posisjoner å innta hvis en har skeive interesser.

Kjøp «Hvordan myndighetene bløffet oss» av Robert Malone!

 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.