Norge har flere ganger blitt beskyldt for overtramp og urettferdig behandling av internasjonale studenter, men dette har aldri fått lignende oppmerksomhet i norske medier.

I går publiserte NRK og andre medier oppsiktsvekkende reportasjer om norske studenter ved Harvard som frykter for fremtiden og er frustrerte og redde etter Trump-administrasjonens innstramming av visumregler for utenlandske studenter.

Norske medier går langt for å sverte Trumps USA og avslører nok en gang en hyklersk agenda som unnlater å belyse Norges egne feil. Denne gangen handler det om norske studenter, som risikerer at de ikke får fullføre studiene, ifølge NRK.

Norge har selv blitt beskyldt for overtramp og urettferdig behandling av internasjonale studenter, men dette har aldri fått lignende oppmerksomhet i norske medier. Hvis det er blitt omtalt, er det i små doser, for aktivistenes jobb er ikke å avdekke kritikkverdige forhold i sitt eget land. Det ville belyse et samfunn med enorme utfordringer og bite hånden som mater dem.

Harvard, hvor et år koster rundt 87.000 dollar (ca. 1 million kroner), huser privilegerte studenter. Samtidig rammer Norges politikk ofte sårbare lavinntektsgrupper fra utviklingsland med økonomiske barrierer, som studieavgifter på opptil 500.000 kroner, og urimelige utvisninger fra UDI.

Eksempler inkluderer studenter ved UiB som i 2024 opplevde akutt nød etter nytt regelverk, uten råd til mat eller bolig, Sam fra Ghana, som ble utvist etter å ha glemt anførselstegn i en hjemmeeksamen, til tross for at han oppga kildene, samt studenter som ble utvist av UDI fordi de jobbet for mye.

Norske mediers ensidige dekning overser disse skandalene, som rammer langt hardere enn Trumps politikk mot Harvard-eliten. Dette avslører nok en gang en hyklersk agenda som ignorerer Norges egne mangler.

Norges behandling av internasjonale studenter: En skandale

Norge har lenge hatt et rykte som et attraktivt studieland, men for mange internasjonale studenter er realiteten langt mindre innbydende. I juni 2023 vedtok Stortinget, med 86 mot 11 stemmer, å innføre studieavgifter på 130.000 til 500.000 kroner årlig for studenter fra land utenfor EU/EØS og Sveits. Dette brøt med Norges tradisjon for gratis og inkluderende høyere utdanning.

Avgiftene utløste sterk kritikk fra studentorganisasjoner og internasjonale aktører, som mener de skaper økonomiske barrierer og usikkerhet, særlig for studenter fra lavinntektsland. Mange hadde søkt eller planlagt studier i Norge med forventning om gratis utdanning. Miguel Rosas, en venezuelansk masterstudent ved NTNU, uttalte til Khrono at han ikke ville hatt råd til å studere i Norge om avgiftene hadde eksistert tidligere.

Innføringen skjedde med kort varsel og mangelfull informasjon, noe som skapte økonomisk kaos for mange internasjonale studenter, spesielt dem som allerede hadde søkt eller startet studiene. Khrono rapporterte i fjor om nedverdigende og økonomisk uholdbare forhold for disse studentene.

Ved Universitetet i Bergens masterprogram i global helse opplevde studenter akutt nød, uten råd til mat eller bolig. Mange ventet i flere måneder på norsk identitetsnummer og tilgang til penger på depositumskontoer hos studentsamskipnaden.

Noen sov på madrasser hos fremmede, i en «fortvilet og nedverdigende» situasjon, og var avhengige av veldedighet. UDI nektet dem å jobbe deltid i ventetiden, og manglende informasjon om saksbehandling forsterket kaoset.

Akademikerne Ingvild Fossgard Sandøy og Marit Øilo kritiserer det byråkratiske kaoset og krever bedre rutiner og tydeligere kommunikasjon om risiko. De advarer om at Norges rykte som studieland skades.

For mye arbeid: Grovt brudd på utlendingsloven

I 2016 rapporterte Khrono at antallet utenlandske studenter utvist fra Norge hadde tidoblet seg fra 3 i 2011 til 34 i 2016. Årsaken var økt kontroll fra Utlendingsdirektoratet (UDI) av brudd på studentvisumets regelverk, som begrenser internasjonale studenter til 20 arbeidstimer ukentlig.

Marianne Andenæs, leder for Norsk Studentorganisasjon (NSO), kalte reglene rigide og foreslo automatisk arbeidsvisum for internasjonale studenter, siden Norge er dyrt uten støtte som Lånekassen gir norske studenter. NSO kritiserte også kravet om 103.950 kroner på konto for studentvisum, som utelukker mange med lavinntektsbakgrunn.

Saken om Simon Manana, en ugandisk student ved Universitetet i Tromsø, kastet lys over problemet. I 2016 ble Manana utvist for å ha jobbet mer enn de tillatte 20 timene ukentlig, til tross for at han finansierte studier og bistandsprosjekter i Uganda, som en barneskole og rent vann til landsbyen sin.

Uten tilgang til studielån måtte han forsørge seg selv og oppfylle et visumkrav på 103.950 kroner årlig. UDI anså overtredelsen som et «grovt brudd» på utlendingsloven, fratok ham passet og utviste ham fra Schengen-området i fem år. Manana følte seg behandlet som en kriminell og kritiserte mangel på engelskspråklig informasjon om reglene.

Uforholdsmessig straff: Student utvises for manglende anførselstegn

I 2023 risikerte «Sam» (27), en ghanesisk masterstudent ved Høgskolen Innlandet (HINN), utvisning fra Norge etter å ha glemt anførselstegn i en hjemmeeksamen, til tross for at han oppga kildene. HINN anså dette som fusk og utestengte ham fra studiene ut året, noe som førte til opphevelse av studievisumet hans. UDI krevde at han forlot landet innen 31. august 2023.

– Det er helt sprøtt. Feil bruk av siteringsmal bør i noen tilfeller gå ut over karakteren, men skal ikke føre til utestengelse, sa advokat Snorre A. Kristiansen til VG. Advokaten har selv ført flere saker for retten der studenter har sitert kilden, men ikke brukt anførselstegn. Tingretten har i alle tilfeller opprettholdt vedtaket fra studieinstitusjonen og Felles klagenemnd om utestengelse.

Advokat Halfdan Mellbye sa at utenlandske studenter rammes hardest av språk- og kulturforskjeller. «Sam», som lånte 150.000 kroner for å studere og forsørge sin syke mor og søsken, fryktet at utvisningen ville ødelegge hans og familiens fremtid.

Britiske studenter deportert på 24 timers varsel

I 2022 ble to britiske studenter, Stacy Lister og en anonym student, på praksisutveksling ved Nord universitet i Nesna, tvunget til å forlate Norge med 24 timers varsel. Til tross for gyldig visum gjennom en utvekslingsavtale med University of Hull, anså Utlendingsdirektoratet (UDI) at deres barnehagearbeid skapte «merverdi», altså uautorisert økonomisk bidrag, et brudd på visumreglene.

Studentene, som kom for å lære om norsk kultur, beskrev behandlingen som «traumatisk» og «uprofesjonell» på grunn av byråkratiske feil fra UDI og politiet. Fakultetsdirektør Olav Frigaard ved Nord universitet sammenlignet behandlingen med å behandle studentene som «narkotikaforbrytere» og advarte om skade på utvekslingsprogrammer. Signe Bjotveit fra Kunnskapsdepartementet kalte UDIs feilinformasjon «uheldig» og lovet å følge opp regelverket.

Khrono skrev at her er det lov å minne om at Nord universitet har utvekslingsavtale med universitetet studentene kommer fra. Studentene hadde alle mulige tillatelser i orden, også fra norsk politi og UDI i forkant av oppholdet sitt.

Mediers høylytte og moralske kritikk av USA

De fleste av oss er nok enige om at utenlandske studenter bør betale for sin egen utdanning og selvfølgelig følge landets regler og forskrifter.

Men måten noen studenter er blitt behandlet på i Norge, og de strenge og drakoniske reglene UDI har innført, spesielt om arbeidstillatelser, er mer urimelig enn situasjonen på Harvard for tiden.

Trump-administrasjonen hevder å ha grunn til å slå ned på Harvard for å tilrettelegge for vold, antisemittisme og samarbeid med Kina på campus.

Når norske medier rapporterer om Trumps politikk mot Harvard, er kritikken høylytt og moralsk. Men når internasjonale studenter i Norge kastes ut for å ha jobbet litt for mye, misforstått byråkratiske forskrifter eller glemt anførselstegn, er det stille.

Følgende er DHS’ begrunnelse for hvorfor Harvard University mister sertifiseringen for student- og utvekslingsprogrammet

Harvard University nektet å gi den nødvendige informasjonen som ble etterspurt, og ignorerte en oppfølgingsforespørsel fra departementets juridiske kontor. Sekretær Noem følger opp sitt løfte om å beskytte studenter og forby terroristsympatisører å motta ytelser fra den amerikanske staten.

Fakta om Harvards giftige campusmiljø:

• En felles statlig arbeidsgruppe fant at Harvard har unnlatt å konfrontere utbredt rasediskriminering og antisemittisk trakassering på campus.
• Jødiske studenter på campus ble utsatt for gjentatte fornærmelser, fysisk vold og trusler, uten noen meningsfull respons fra Harvards ledelse.
• En demonstrant som ble tiltalt for sin rolle i et angrep på en jødisk student på campus, ble valgt av Harvard Divinity School til å være «Class Marshal» ved avgangsseremonien.
• Harvards egen interne undersøkelse fra 2025 om antisemittisme viste at nesten 60 % av jødiske studenter rapporterte å ha opplevd «diskriminering, stereotypier eller negativt partiskhet på campus på grunn av [sine] syn på nåværende hendelser».
• I ett tilfelle planla en jødisk student å fortelle historien om sin bestefar, en overlevende fra Holocaust som fant tilflukt i Israel, under en konferanse. Arrangørene sa at historien ikke var «smakfull» og lo av studenten da han uttrykte sin forvirring. De sa at historien ville rettferdiggjøre undertrykkelsen.
• Samtidig forble pro-Hamas studentgrupper som fremmet antisemittisme etter angrepene 7. oktober anerkjent og finansiert.

I stedet for å beskytte sine studenter, har Harvard latt kriminalitetsratene skyte i været, iverksatt rasistiske DEI-praksiser (mangfold, rettferdighet og inkludering) og tatt imot store pengesummer fra utenlandske regjeringer og donorer.

Kriminaliteten på Harvard økte med 55 % fra 2022 til 2023.

• Grov vold økte med 295 %, og ran økte med 560 % i denne perioden.
• Harvard har innført rasebevisst ansettelsespolitikk, som potensielt kan være i strid med borgerrettslovgivningen.
• Harvard mottok 151 millioner dollar fra utenlandske regjeringer siden januar 2020 — mer enn 13 prosent av de totalt 1,1 milliardene som ble mottatt fra utenlandske donorer i samme periode.
• Harvard var vertskap for og trente medlemmer av Xinjiang Production and Construction Corps (XPCC), en paramilitær gruppe fra Kinas kommunistparti som er medskyldige i folkemordet på uigurer, selv etter at gruppen i 2020 ble satt på det amerikanske finansdepartementets liste over spesielt utpekte nasjonale aktører. Samarbeidet fortsatte så sent som i 2024.
• Harvard-forskere samarbeidet med akademikere i Kina om prosjekter finansiert av en iransk regjeringsagent og inngikk partnerskap med kinesiske universiteter knyttet til militær utvikling, inkludert forskning på romfart og optikk, med midler fra det amerikanske forsvarsdepartementet.
• Harvard samarbeidet med personer knyttet til Kinas forsvarsindustrielle base, blant annet om robotikkforskning med militære anvendelser.

Harvard University Loses Student and Exchange Visitor Program Certification for Pro-Terrorist Conduct | Homeland Security

Document er en uredd og uavhengig avis som forteller deg sannheten. Abonner her. 

Hans Rustads bok om Trump er akkurat kommet fra trykkeriet! Kjøp den her.