Som i Norge er ikke ytringsfriheten i USA absolutt. Medier overser både juridiske realiteter, konsekvensene for jødiske studenter, Norges egen restriktive lov og det paradoksale i Khalils krav om rettigheter han ikke ville hatt i sitt hjemland.

Mens norske medier stort sett har tiet om de voldelige, pro-palestinske og antisemittiske protestene på amerikanske universiteter siden 7. oktober 2023, har arrestasjonen av Mahmoud Khalil, studentleder ved Columbia University, fått bred dekning.

Khalil fremstilles som et offer for det som omtales som Trump-administrasjonens angrep på ytringsfrihet og demonstrasjonsrett, og det hevdes at arrestasjonen skaper en fryktkultur i USA. Denne dekningen utelater viktige fakta, ser bort fra juridiske realiteter og overser konsekvensene for jødiske studenter og andre berørte.

Samtidig nevnes ikke Norges egen innskrenkede ytringsfrihetslov (§ 185), som kunne ha ført til fengsel for lignende handlinger, eller hykleriet i at Khalil, som ikke er amerikansk statsborger, krever rettigheter i USA som ikke finnes i hans hjemland, Syria og Algerie.

Feilaktig fremstilling av det første grunnlovstillegget

Medier som NRK og Aftenposten hevder at Khalils arrestasjon er et angrep på ytringsfriheten, og siterer eksperter som Anine Kierulf, som kaller saken «urovekkende» og hevder at den skremmer utenlandske studenter fra å bruke sine rettigheter.

Dette overser at det første grunnlovstillegget kun beskytter fredelige forsamlinger. Som Martin Luther King Jr. ofte understreket, gjelder ikke ytringsfriheten voldelige protester. Høyesterett har gjentatte ganger slått fast at myndighetene kan gripe inn mot demonstrasjoner som truer sikkerheten eller forstyrrer offentlig orden. (Brandenburg v. Ohio, 1969; Ward v. Rock Against Racism, 1989).

Flere Gaza-relaterte protester ved Columbia, der Khalil var en sentral aktør, var alt annet enn fredelige. Under stormingen av Hamilton Hall 30. april 2024 ble eiendom ødelagt, innganger barrikadert og to vaktmestere holdt som gissel og fysisk angrepet av en mobb på 40 opprørere. Begge, som er minoriteter, har saksøkt universitetet og rapportert både fysiske og psykiske skader, samt at de ble utsatt for gjengjeldende trakassering ved institusjonen da de rapporterte hendelsen.

Slike handlinger faller klart utenfor hva det første grunnlovstillegget beskytter, da de skaper et truende miljø og bryter universitetets retningslinjer. Nederst i saken nevnes Khalils ledende rolle i den radikale gruppen CUAD, kjent for ekstrem anti-israelsk retorikk og bak flere voldelige aksjoner, inkludert stormingen av Hamilton Hall.

Ikke-statsborgere og konstitusjonelle rettigheter

Mediene fokuserer på Khalils status som innehaver av grønt kort og kritiserer forsøket på å utvise ham, men unnlater å forklare at ikke-statsborgere ikke har samme grunnlovsbeskyttelse som amerikanske borgere.

Høyesterett har bekreftet at myndighetene kan utvise ikke-statsborgere for aktiviteter som truer nasjonale interesser, inkludert tilknytning til Hamas, en organisasjon USA klassifiserer som terrorgruppe. (Kleindienst v. Mandel, 1972; Trump v. Hawaii, 2018).

Khalil, som leder i CUAD, etterforskes for Hamas-relaterte aktiviteter, noe han benekter, og han får bred støtte fra venstresiden. Likevel tillater amerikansk lov utvisning basert på nasjonal sikkerhet, uten krav om domfellelse. Mediene omtaler dette som et brudd på ytringsfriheten, mens det juridisk handler om immigrasjonsbrudd.

Grunnlaget for utvisning i loven 8 U.S.C. § 122 (a)(4) inkluderer:

• Støtte til eller tilknytning til en terrororganisasjon
• Handlinger som anses som en trussel mot nasjonal sikkerhet
• Aktivitet med alvorlige negative konsekvenser som av utenriksministeren anses som en trussel mot USAs utenrikspolitikk

Norge har tilsvarende lover, men den offentlige debatten bærer ofte preg av at rettighetene til terrorister er viktigere enn nasjonal sikkerhet.

Syria ville betydd fengsel – eller døden

Khalil og hans støttespillere overser ironien i at han, som syriskfødt algerisk statsborger, krever retten til å protestere i strid med amerikansk lov, handlinger som ville ført til fengsel eller dødsstraff i hjemlandene hans. I USA risikerer han kun juridiske konsekvenser under innvandringsloven.

Flere utenlandske studenter bak de mest aggressive protestene kommer fra autoritære regimer der ytringsfrihet knapt eksisterer, som MENA-land og Kina. Likevel krever de ubegrensede rettigheter i USA, rettigheter de aldri ville hatt i egne hjemland. Mange amerikanere reagerer sterkt på dette, noe som gjenspeiles i den offentlige debatten.

Dessuten: Burde ikke internasjonale studenters hovedfokus være utdanning og positivt bidrag til vertslandet, ikke ulovlige protester og forstyrrelser av andres studier? Er det ikke slike internasjonale studenter Norge ønsker å tiltrekke seg? Ville vi akseptert at norske eller amerikanske studenter oppførte seg slik i land som Syria eller Egypt?

Khalil mottar nå gratis juridisk støtte fra organisasjoner som ACLU og Center for Constitutional Rights, mange finansiert delvis med offentlige midler. Dette provoserer amerikanere ytterligere, spesielt når mottakeren er en utenlandsk student anklaget for å støtte ekstremisme.

Norske medier svikter jødiske studenter

Norske medier, særlig NRK, svikter grovt jødiske studenter ved amerikanske universiteter. De fremstiller protestene som legitim ytringsfrihet, samtidig som de ignorerer hvordan disse aksjonene har skapt frykt, isolasjon og trakassering av jødiske og andre studenter.

En ADL/Hillel-undersøkelse fra 2024 dokumenterer et fiendtlig miljø uten sidestykke for jødiske studenter i USA siden 7. oktober 2023, preget av frykt og isolasjon. Hele 83 % av jødiske studenter har opplevd antisemittisme, 41 % skjuler sin identitet, og nesten halvparten føler seg ikke trygge. Over en fjerdedel rapporterer hets fra professorer, men 92,5 % av hendelsene blir aldri rapportert – fordi studentene ikke stoler på at de blir beskyttet.

Dette nevnes ikke hos NRK. I stedet håndplukker de studenter som underbygger historien om legitime anti-israelske protester. I en reportasje fra innsiden av teltleiren på Columbia av USA-korrespondent Tove Bjørgaas, fant de to jødiske studenter blant tusenvis som begge støtter Palestina og tar avstand fra Israel. Joelle, med palestinaskjerf, har bodd i den ulovlige teltleiren i en uke.

Elliott kaller Netanyahu for høyreekstrem og en forkjemper for jødisk overherredømme, og han føler ikke noen sterk tilknytning til konseptet om en jødisk stat. Ved å løfte frem disse unge stemmene, skaper NRK inntrykket av at protestene ikke bare er legitime, men også støttet av jøder.

NRK kunne valgt hvem som helst, men selvsagt fant de de to jødene som hater Israel. Det er nesten en prestasjon i seg selv i et land med over 350 millioner mennesker.

Selektiv håndheving av hatparagrafen § 185

Siden Trump ble president har medier fremstilt hans politikk som et stadig angrep på ytringsfriheten, men ignorerer Norges strenge ytringsfrihetslover og deres selektive håndheving. Grunnloven beskytter ytringsfriheten, men straffelovens § 185 kriminaliserer hatefulle ytringer, spesielt mot etniske nordmenn.

Tilgjengelige data tyder på at kun etniske nordmenn er tiltalt under § 185, mens minoriteter sjelden, om noensinne, straffes, noe som peker på selektiv håndheving. Noen eksempler:

• I 2018 ble en etnisk nordmann bøtelagt av Høyesterett for rasistiske ytringer mot en somalier (Høyesterett, 2018).
• I 2020 ble to etniske nordmenn dømt av Høyesterett  for transfobiske uttalelser.
• Tonje Gjevjon og Christina Ellingsen ble etterforsket under § 185 for å utfordre transkjønnede identiteter og påstå at det kun finnes to kjønn. Selv om sakene ble henlagt, belyser de den strenge og til tider urettferdige håndheving av ytringsfrihetsloven i Norge.
• Samiske aktivister ble arrestert for å blokkere regjeringsbygg i 2022–2023, en aksjon som ikke ble straffet etter hatytringsloven, men som viser en skjev håndheving i forhold til minoriteter, og ville blitt sterkt kritisert av media hvis det hadde skjedd i Trumps Amerika.

Khalils handlinger ved Columbia kunne også ha brutt flere norske lover, med risiko for arrestasjon. Men i Norges liberale klima ville han trolig blitt hyllet som «Årets Mann», til tross for lovbrudd, fordi de elsker dem som støtter terror der også.

Khalil fremstilles som ytringsfrihetens martyr

Columbia University Apartheid Divest (CUAD), en koalisjon av over 100 studentgrupper, ledet Gaza Solidarity Encampment og okkuperte ulovlig Hamilton Hall våren 2024 for å protestere mot Columbias investeringer i selskaper som støtter Israel.

CUAD fremmet jødehat, hyllet Hamas’ angrep 7. oktober 2023 som en seier, støttet væpnet motstand og tok til orde for ødeleggelse av den vestlige sivilisasjonen. CUADs handlinger, inkludert hærverk, vold og forstyrrelser av undervisningen, bidro til en økning på 400 % i antisemittiske hendelser på campus.

Mahmoud Khalil, en CUAD-leder, organiserte disse protestene, som ofte var voldelig, inkludert okkupasjonen av Hamilton Hall, noe som førte til hans arrestasjon av ICE. Han forsvarte væpnet motstand som legitim og hevdet at CUAD ville bruke alle nødvendige midler.

Khalil og CUADs støtte til Hamas, deres voldelige protester og retorikk, som har bidratt til spredning av jødehat og uro ved Columbia University, er neppe hva USAs grunnlovsfedre hadde i tankene da de skrev det første grunnlovstillegget. Likevel fremstiller mediene Khalil som en martyr for ytringsfriheten, mens de ignorerer alt som strider mot deres narrativ. Vil de noen gang innrømme sitt eget hykleri?

15 smoking guns that show Mahmoud Khalil is a terror threat | Blaze Media

Document er en uredd og uavhengig avis som forteller deg sannheten. Abonner her. 

Hans Rustads bok om Trump er akkurat kommet fra trykkeriet! Kjøp den her.