Georg Baselitz, «The Bridge Ghost’s Supper», 2006, 305×450 cm, olje på lerret. Utstilling: «Georg Baselitz: Med begge bena først»/Feet First, 15.2.-4.4.2025, Munch-museet. Foto: Ove Kvavik / Munchmuseet.

Den tyske kunstneren Georg Baselitz (født 1938) har nå endelig kommet i nærkontakt med en av sine viktigste inspirasjonskilder, nemlig Edvard Munch. I tiden frem til 4. mai vil Baselitz’ verker bli vist i Munchmuseet, hovedsakelig malerier, men også noen tegninger og skulpturer. Tittelen på utstillingen, «Med begge beina først», peker tydeligvis på det faktum at kunstneren maler kroppene opp ned. Det vil si at de henger i løse luften med hodet ned.

Umiddelbart virker ikke koblingen til Edvard Munchs kunst særlig iøynefallende eller kunstnerisk treffende. Det virker mer som en grille i hodet på Baselitz, for hverken koloristisk eller tematisk ser vi noe slektskap med Munchs egenartede billedverden. I Baselitz’ ekspressive malemåte kan det kanskje påvises en tynn forbindelse til Munchs ledige penselføring og kultiverte formoppfatning, men på det punkt har nok den tyske ekspresjonismen vært mer bestemmende.

Installasjonsbilder fra utstillingen. Foto: Ove Kvavik / Munchmuseet.

Når det gjelder formgivning og penselføring, er Baselitz litt av en råtass. Når han maler menneskekroppen, er det med så grove penselstrøk og sleivete formbevissthet at det maleriske utfallet minner om et raseriutbrudd. Det ligger selvsagt i kunstnerens ambisjon om å skape bilder med høy emosjonell temperatur, men noe særlig vakkert blir det ikke. Skjønnhet er da heller ikke en dimensjon som preger det ekspresjonistiske prosjektet, det er snarere disharmoni og subjektivt opprør mot virkeligheten.

Georg Baselitz, «Nachtessen in Dresden», 1983, 280 x 450 cm, olje på lerret. Foto: Ove Kvavik / Munchmuseet

Dette med opprør mot virkeligheten var særlig rettet mot det å forstå kunsten som en speiling av den synlige virkeligheten. Allerede fra tidlig 1900-tall protesterte kunstnerne mot det Platonske mimesis-prinsippet, mot det å etterligne virkeligheten. Fra nå av skulle kunstnerne uttrykke sin indre subjektive virkelighet. Baselitz’ kunstneriske vri på det å bryte med virkeligheten, var å male kroppene opp ned. Dette var hans brudd med mimesis-prinsippet. Ganske komisk og ubegavet.

I antikken var ikke mimesis et mål for skapende kunst, men et læringsprinsipp. Før man kunne skape kunst, måtte man lære seg hvordan virkeligheten så ut og hang sammen. Man etterlignet for å lære, slik man også tilegnet seg språk. Med to verdenskriger i bagasjen og politisk kaos i Europa var det nok ikke så appetittvekkende for kunstnerne å lære noe om datidens virkelighet. Dessuten var kunstens ulike strategier i full oppløsning.

Georg Baselitz, «Der Maler in seinem Bett usw.», 2023, 300 x 500 cm, olje på lerret. Foto: Ove Kvavik / Munchmuseet

Det er noe hjelpeløst over Georg Baselitz’ banale grep for å bli kvitt virkeligheten i sin kunst. Å henge kroppene opp ned er heller ingen passende gest for å hedre Edvard Munchs kunstnerskap. Det minner mer om å peke nese, noe Munchmuseet har ansvaret for. Da museet for en tid siden mønstret arbeider av den engelske kunstneren Tracy Emin, merket vi en lignende disrespekt for Munchs maleriske begavelse og kunstneriske status.

MUNCH – Munchmuseet:
Georg Baselitz: malerier, tegninger, skulpturer
Varer til 4. april 2025

Ytringsfriheten er under angrep. Abonner på frie og uavhengige Document.

Kjøp Paul Grøtvedts bok! Kjøp e-boken her.