Britene avskaffet blasfemilovene i 2008. Så hvorfor ble en mann arrestert i Manchester på lørdag etter å ha vanhelliget et eksemplar av Koranen?
For ordens skyld: Hvis jeg bruker begrepet muslim, så mener jeg ikke personer fra Pakistan, Somalia, Irak, Syria e.l. Jeg mener faktiske muslimer, de som tror på ideologien.
Post 2008 skulle det ikke lenger være straffbart å ytre seg «foraktelig, forhånende, spydig eller latterlig» om Gud. Ingen stakkars sjel ville lenger bli slept i fengsel, og langt mindre til gapestokken, for blasfemi. Ble blasfemi snikinnført i lovbøkene igjen uten at noen la merke til det?
Dette skriver Brendan O’Neill i The Spectator. Å skjende en koran er livsfarlig i dagens Europa. Tidligere kunne man få en bot eller noen dager bak murene for forbrytelsen blasfemi. I dag er straffen like gjerne dødsstraff.
Kanskje det ikke lenger burde kalles blasfemi? Hva med majestetsfornærmelse? Dette er også en lov de fleste land har avskaffet.
Men så ankom millioner av nye majesteter, med utpreget voldsvilje og ekstremt god evne til å føle seg undertrykt og krenket av folket som de selv dreper, voldtar og utsetter for knivstikking, dødsbranner, bombeangrep og ren fornedring.
Da jeg leste om lørdagens arrestasjon, lurte jeg på hvilket århundre dette er.
Helt siden islam oppsto, har islams mål vært verdensherredømme. Europeiske helter kjempet mot korankrigere under korstogene, utenfor murene rundt Konstantinopel, på Kosovo-sletten i Serbia, foran Wiens murer (to ganger), på Malta (den mest utrolige historien av alle) og sjøslaget ved Lepanto, hvor den kristne hellige liga ble ledet av en mann med det herlige navnet Don Juan (av Østerrike).
Men i dag har europeiske politikere forlatt slagmarken før slaget, og etterlatt sine menige soldater i skyttergravene, uten hverken våpen og ammunisjon. Hvis noen gjør motstand mot de nye majestetene, så er det nettopp de som blir straffet.
En brite brant en bok i Manchester lørdag. Politiet reagerte raskere enn under pågående massevoldtekter og tortur av britiske småjenter. Mens voldtekts-jihaden ble ignorert i mange år, ble koranbrenneren pågrepet i løpet av noen få minutter.
Politifolk kastet seg over mannen, satte håndjern på ham og førte ham til arresten. Hvordan kan britisk politi opptre slik, rett etter drapet på Salwan Momika?
Mannen ble arrestert mistenkt for «rasebetinget ordensforstyrrelse» (racially aggravated public order offence).
Dette er en sløsing med ord for å si «blasfemi». Eller «majestetsfornærmelse».
Politiet i Manchester avslørte spillet da de sa at brenningen av Koranen kunne skape «dyp bekymring» i «noen av våre ulike lokalsamfunn». Det kan til og med «forårsake skade eller nød», sa de.
Men om en brite føler «dyp bekymring» over serievoldtekter av barn, eller knivdrapene i Southport, og mener den nye trenden av båtmigranter på luksushoteller som åpenbart «forårsaker skade og død», da reagerer politiet med å arrestere personen som viser sin bekymring.
Dette er Two Tier-Keir i praksis: En lov for majestenene (muslimer), ingen lover beskytter vanlige briter (eller europeere). Tory-partiet er akkurat like skyldige i denne tragiske utviklingen, akkurat som Høyre og Ap i fellesskap har samarbeidet tett for å ødelegge Norge for all fremtid.
Erna Solbergs store forbilde Angela Merkel gjorde det samme, bare i en mye større skala.
Det er en form for tyranni å sette religiøs sensitivitet over individuell frihet, å tillegge de troendes følelser større moralsk verdi enn de ikke-troendes frihet.
O’Neill bruker ordet «troende», men dét blir litt feil, etter min mening. Man kan fornærme kristne, hinduer og bahaier så mye man bare orker, og ingenting vil skje. Det er muslimer som skal beskyttes. De brutale tilhengerne av den mest undertrykkende religionen i historien skal anses som undertrykte og «sårbare».
Arrestasjonen av en mann mistenkt for å ha vanhelliget en koran burde opprøre den liberale sensibiliteten like mye som tidligere tiders inkvisitoriske overgrep mot de «ukristelige».
Inkvisisjonen var a walk in the park sammenlignet ved hva slags lidelser islam har påført Europa. Islam står bak minst 50 ganger så mange drap som Den spanske inkvisisjonen klarte i løpet av 300 år.
Ikke la deg lure av folk som Voltaire og historikeren Edward Gibbons, som skapte mytene om paradiset i Andalucia for å ramme den katolske kirken.
Historiske myter: Andalucia og det multikulturelle paradiset
Ytringsfriheten må absolutt inkludere friheten til å betvile alle religiøse påstander, til å fornekte alle guder og profeter, og til og med til å ødelegge bøkene deres.
Det bør med andre ord være like akseptert å brenne en koran som å lese den. Muslimers følelser har ingenting med saken å gjøre, de blir jo rasende på alt mulig. Skal vi forby homofili fordi dette skjender muslimer? Hva med kvinners rettigheter til å gå rundt lettkledde en varm sommerdag?
Hva med bacon? En kald øl på terrassen? Et glass rødvin til biffen en lørdags kveld? Dette krenker en ekte muslim. Skal vi virkelig bry oss?
Når så du sist en toppløs jente på stranda? Dette var helt normalt da jeg vokste opp. Hva har skjedd i mellomtiden?
«Koranskjendingen» i Manchester kom bare to dager etter at Salwan Momika ble skutt og drept i Stockholm, i det som må anses som en ren henrettelse på grunn av blasfemi (majestetsfornærmelse). Europa kneler for voldstyrannene, og dette er det en ren skam å bevitne.
Europas svar på denne skandalen burde ha vært en høylytt og uforbeholden bekreftelse av ytringsfriheten, av den hardt tilkjempede menneskeretten til å håne alle guder, profeter, bøker og trosretninger.
I stedet arresterer vi folk for å kritisere islam. Det er et så farlig spill.
Dette skjedde i Manchester, hvor en muslimsk terrorist slaktet ungjenter på en Aria Grande-konsert. Den gangen var reaksjonen Don’t Look Back In Anger. Men å brenne en koran er tydeligvis verre enn å slakte nesten tyve unge jenter.
Danskene har innført nye lover som åpenbart gjør det straffbart å brenne en koran, selv om de med tidenes ordsalat forsøker å late som om det dreier seg om å beskytte alle religioner, uten at særlig mange er dumme nok til å la seg lure.
Vår statsminister Jonas Gahr Støre sto som utenriksminister i frontlinjen under det makabre angrepet på Vebjørn Selbekk under karikaturstriden, mens et titalls skjeggete imamer sto og gliste i bakgrunnen.
Vi glemmer aldri, Støre! Du er ikke min statsminister, du fortjener ikke en millimeter med respekt, kun den totale forakt, der du og dine kneler med falske smil for de nye majestetene.
Handlingsplan mot muslimfiendtlighet, sier du? Hva med en handlingsplan mot velfortjent politikerforakt?
Ingen tjener på denne nyinkvisisjonen mot «islamofobiske» ytringer. Islamskeptikere, inkludert eks-muslimer som ønsker å ta et oppgjør med religionen de en gang fulgte, blir brakt til taushet.
Og islams tilhengere blir infantilisert. De er som barn som ikke får godteri i butikken, og som aldri er blitt oppdratt. Ukontrollert raseri basert på antatte krenkelser er helt standard.
Normale mennesker slutter med slik oppførsel (tantrums) når de passerer fire år. Virkelig veloppdragne unger oppfører seg aldri sånn.
Men muslimske fanatikere fortsetter til de endelig når målet, og tror de oppnår drømmen om 72 jomfruer. Merkelig drøm, spør du meg.
Som O’Neill sier til slutt: Ja, synet av en brennende Koran vil støte noen mennesker, men vet du hva? Å føle seg støtt av og til er en forsvinnende liten pris å betale for å leve i et fritt samfunn.
Som om noen tror at muslimer virkelig ønsker seg et fritt samfunn?
Ytringsfriheten er under angrep. Abonner på frie og uavhengige Document.