Henrettelsen av Salwan Momika er et varsel om at Sverige ikke lenger er en rettsstat i vestlig forstand, det er et land der justismyndighetene bruker tid på å stille en koranbrenner for retten mens det bombes daglig. Svensk politi er maktesløse, de løper etter branner. Men det er ikke én, det er mange pyromaner. Politiet har ikke en sjanse.
I en slik situasjon velger svensk påtalemyndighet å gå etter en som håner samme religion som mange av pyromanene. De vet at han er i livsfare. Når saken hans kommer opp, vil ikke politiet gi ham den beskyttelsen han trenger. Drapsmennene kan ta seg inn i huset der han bor og henrette ham live: Henrettelsen overføres i sanntid på sosiale medier. Dette er en praksis som er blitt siste skrik i Sverige: Henrettelsene er underholdning, men de er samtidig en demonstrasjon av gjengenes makt og myndighetenes avmakt.
Svenske myndigheter lar det skje.
Henrettelsen er et statement: Det er ikke svensk lov, men Koranens lov, sharia, som gjelder i Sverige.
Den danske regjering har innført Koran-loven; i Danmark er manglende respekt for religiøse bøker straffbart.
I Norge inngår en av de største matvarekjedene, Rema, en avtale med Islamsk Råd Norge om sharia-slakting av alle kyllinger som går gjennom deres anlegg, Norsk Kylling. Resultatet er det samme i alle tre land – islamisering –, det skjer bare på litt forskjellige måter.
Reitan tjener penger på det og kan smykke seg med at de bidrar til integrering.
Hvis man ser seg tilbake, vil man se at Skandinavia har latt seg islamisere på bare drøyt tretti år.
Hvordan vil de neste tretti årene se ut? De som tror de kan dra dyna over hodet og håpe det går over, eller at ting varer så lenge de er på jorden, må tro om igjen. Det går ikke over. Det blir verre, dag for dag. Hvis man ser på kriminalitetsutviklingen i et land som Norge, går den med ekspressfart. Alle tre nordiske land er på samme spor og på vei mot samme mål: anarki og sharia. Det ene gjør det lettere å innføre det andre.
Islamkritikere har man behandlet som farlige mennesker, deres meninger kan jo føre til angrep på muslimer. Dette har vært en konstant utestengning som i Danmark også fikk lovs form: Det skulle ikke være tillatt å krenke Koranen. Mette Frederiksen, som i et intervju med Jyllands-Posten innrømmet at det er en voksende gruppe i Danmark som ikke vil bli danske og setter sharia over dansk lov, er den samme som innførte Koran-loven. Hun innfridde ønsket til de menneskene hun frykter. Slike selvmotsigende handlinger kalles ellers schizofreni.
Danmark har havnet i alvorlig strid med Trump om Grønland. Mette Frederiksen var på rundreise i Europa tirsdag og sanket ryggdekning hos Olaf Scholz og Emmanuel Macron. Hun nevnte ikke Trumps navn en eneste gang offentlig. Han er blitt Voldemort.
Trump har trampet inn i danskenes bakgård med støvlene på. Udiplomatisk. Mette Frederiksen er fly forbannet. Men det hun ikke klarer å forstå, er at Trump ser hva som er galt med Vest-Europa, dét gjør ikke Mette F.: Han kjenner mentaliteten fra Demokratene, som stemmer imot lover som vil straffe kriminelle immigranter. USA har i ekstrem form opplevd europeisk innvandringspolitikk. Politikk handler om å ville, og Trump går ikke med på at USA skal overgi seg til karteller og illegale migranter. Han vil gjenreise USA.
Vest-Europa gjør det motsatte: De har overgitt seg. De har for lengst bestemt at deres samfunn ikke er verd å forsvare. De vil aldri innrømme det offentlig, men begivenhetene taler for seg selv. Det gjør også reaksjonene, som er obefintliga, som svenskene sier, dvs. ikke-eksisterende.
Den samme utvikling ser vi i Tyskland, der Olaf Scholz ikke vil foreta seg noen ting overfor dem som dreper treåringer i en barnehage på utflukt. Når CDUs formann spør om han tror at foreldre vil finne seg i at deres kjære treåring leveres i barnehagen som vanlig, men kommer hjem knivdrept, får han hengt tysk fortid rundt halsen: Hvis han vil gjøre noe sammen med AfD, begår han en utilgivelig historisk feil.
I Storbritannia er det enda verre. Der dekket statsministeren over trippeldrapet på tre barn, begått av en anndregenerasjons rwandisk gutt, og truet Nigel Farage til taushet. Da det rant over for noen briter, arresterte Starmer dem for både memer og branner, og han lovte muslimene at han skulle beskytte dem.
Starmer er foreløpig siste trinn på sosialdemokratiets skrue nedover.
Som alltid handler det også om penger.
I Irak utfäste staden al-Kufa en belöning på två miljoner dollar och en koran gjord av två kilo guld till den som dödade honom. Regeringen i Bagdad begärde honom utlämnad.
Salwan Momika kom till Sverige våren 2018. Hösten 2023 återkallades hans tillfälliga uppehållstillstånd och han försökte söka asyl i Norge – men var snart tillbaka i Sverige och fick förra året ett ettårigt uppehållstillstånd. Migrationsverket ansåg att han riskerade att torteras om han skulle återvända till sitt hemland Irak.
Dagen før ble onkelen til «den kurdiske reven» drept mens han var inne i et reisebyrå i Husby. Ingen er trygg i Sverige, verken Koran-brennere eller pårørende til gangstere. Den religiøse loven og blodhevnen råder.
Det samme er på gang i alle de nordiske land, som mangler forsvar, men vil gå til krig mot Russland.
Dommen mot Salwan Momika skulle vært avsagt i dag kl. 11.00. Men det var andre som avsa den: Det ble dødsdom, og den er allerede eksekvert.
La oss heller ikke glemme den norske tingrettsdommeren Dagfinn Grønvik, som bidro til at Salwan Momika ble sendt tilbake til Sverige.
Salwan Momika rømte til Norge i håp om å finne beskyttelse her etter å ha mistet oppholdstillatelsen i Sverige. Men her konstaterte PST at han var en trussel mot rikets sikkerhet. Islamkritikere regnes nå som trusler mot sikkerheten, og Momika skulle ut.
Behandlingen av Momika er en milepæl:
Momika ser ut til å bli en kasteball mellom norske og svenske myndigheter. Ingen av dem ønsker å ta ansvar for en mann som har brent Koranen offentlig. Holdningen synes å være at han selv har bedt om det.
Hvis det skulle tilstøte Momika noe, vil det være første gang myndighetene offentlig toer sine hender og overlater en mann som er forfulgt av islamister, til sin egen skjebne.
Myndighetenes behandling av islam-kritikere minner om behandlingen mennesker som var på flukt fra nazismen fikk. De ble drevet til selvmord. Enten det var Kurt Tucholsky i Sverige eller Stefan Zweig i Brasil eller Benjamin på flukt til Spania. De nådde en grense der de ikke klart mer.
Tenk deg en dommer som skriver at Momika lider av posttraumatisk stressyndrom og trenger å være i frihet, men statens interesser overstyrer hans liv og helse. Han skal sperres inne på Trandum til han kan uttransporteres.
Vi er tilbake på 1930-tallet.

