NATOs generalsekretær Mark Rutte hilser på Danmarks statsminister Mette Frederiksen under et EU-toppmøte i Brussel den 3. februar 2025. Foro: Geert Vanden Wijngaert / AP / NTB.
Salwan Momika skulle ha stått foran en dommer i Sverige, tiltalt for «hets mot folkegruppe». I stedet ligger han nå i en kiste. Forbrytelsen hans? Å brenne en koran.
Det offisielle rettssystemet straffer islamkritikere. Det parallelle rettssystemet dreper dem.
Mens svensk politi forsøker å holde tritt med daglige bombeattentater, bruker påtalemyndigheten tid og krefter på å straffeforfølge en koranbrenner. Som Hans Rustad skriver: De visste at livet hans var i fare. De visste at politiet ikke kunne beskytte ham godt nok. Likevel fortsatte de saken.
Hele det liberale komplekset av lover og domstoler tjener i stadig mindre grad flertallet av befolkningen. Det har oppstått en konflikt mellom liberalisme og demokrati.
Utviklingen er ikke begrenset til Sverige. I Danmark har regjeringen innført den såkalte koranloven, som kriminaliserer «manglende respekt» for religiøse bøker. I stedet for å forsvare ytringsfriheten, kneler systemet for trusler om vold.
I Storbritannia har systemet dekket over utlendingers voldtekt av tusenvis av jenter, og senest et trippeldrap på barn begått av en innvandrer. Samtidig arresterte politiet briter som delte kritikk av masseinnvandringen på sosiale medier.
Den britiske staten stempler folk som sprer «feilinformasjon» som ekstremister. Men som Matt Goodwin har påpekt: Gang på gang har det som det liberale etablissementet kalte feilinformasjon, vist seg å være den ubekvemme sannheten.
Konflikten mellom liberalisme og demokrati
Vi kaller samfunnene våre for liberale demokratier og er så vant til å se disse begrepene som to sider av samme sak at vi overser den potensielle konflikten mellom dem. Konflikten blir tydeligere for hver dag som går når folkeflertallet ser sin vilje blokkert av en liberal elite i politikk og rettsvesen.
Det liberale rettighetsregimet fungerer ved systematisk å fjerne viktige spørsmål fra demokratisk kontroll. Innvandring, familiepolitikk, kulturstøtte, abort – område etter område blir erklært å være «rettighetsspørsmål» og dermed hevet over vanlig politisk debatt. Det er en effektiv måte å nøytralisere folkelig opposisjon på.
Liberalismen utøver sin makt gjennom tre kanaler:
For det første gjennom lovgivning som flytter beslutninger bort fra demokratisk kontroll. For det andre gjennom moralsk uthengning. For det tredje gjennom en systematisk oversettelse av politiske spørsmål til juridiske spørsmål. Dette fører til domstolsstyre og aktivistiske dommere som tolker lovene i en progressiv retning.
Ingen steder er dette tydeligere enn i innvandringspolitikken.
Gjennom EU, Den europeiske menneskerettsdomstolen og internasjonale konvensjoner har avgjørende beslutninger blitt tatt fra folket. Det har sjelden – aldri? – vært flertall for den åpne innvandringspolitikken i Vest-Europa. Selv utvisning av kriminelle innvandrere blokkeres rutinemessig med henvisning til deres rettigheter.
Konsekvensene er alvorlige. Frankrike skjelver. Sverige blør. Ytringsfriheten er i ferd med å dø. Dag for dag.
Det liberale rettighetsregimet undergraver seg selv innenfra og baner vei for totalitarisme. Frankrike er i permanent unntakstilstand. Sverige har mistet kontrollen over deler av landet. Samtidig innskrenkes ytringsfriheten dag for dag. Det skaper en giftig cocktail av politisk misnøye og polarisering når innbyggerne føler at de ikke lenger har noe de skulle ha sagt på viktige områder av samfunnslivet. Det er systemets knuste legitimitet.
Demokratiets opprør mot liberalismen
Demokratiet ligger fortsatt i feberdrømmer, mens liberalismen vokter sykesengen. Men en oppvåkning kan være på vei.
Under Biden var den ulovlige innvandringen i USA på et historisk høyt nivå. Men den nye amerikanske administrasjonen viser en annen vei. Da Colombia nektet å ta imot ulovlige migranter, svarte Trump resolutt med å innføre 25 prosents toll på colombianske varer og et innreiseforbud for colombianske tjenestemenn. Resultatet? Colombia aksepterte alle Trumps betingelser.
Dette er politisk handlekraft i sterk kontrast til handlingslammelsen hos europeiske ledere.
I Vest-Europa snakker politikerne om det umulige i å deportere kriminelle innvandrere og avvise asylinnvandring. Hvis det endelig dukker opp en levedyktig modell, som Rwanda-modellen, blir den også forlatt.
Donald Trumps popularitet er det tydeligste tegnet på liberalismens krise og demokratiets opprør mot det liberale systemet. De samme kreftene vil snart manifestere seg i Europa. Se til Tyskland, der AfD nå stemmer for en innstramming av innvandringspolitikken. Hver gang systemet kveler en folkelig protest med juridisk eller moralsk makt, vokser presset.
Salwan Momika var ikke den siste som måtte betale prisen for denne konflikten.
Document er en uredd og uavhengig avis som forteller deg sannheten. Abonner her.
