Det er 16. mars 2023, og nærings­minister Jan Christian Vestre poserer med den norske «batteri­eliten»: Lars C. Bacher (Morrow), Svein Kvern­stuen (Beyonder), Hans Erik Vatne (Hydro) og Andreas Forfang (Vianode). Nå er det ikke så mye batterier igjen, mest bare elite. Foto: Terje Pedersen / NTB

Ifølge en børsmelding har også Hydro bestemt seg for å skrinlegge alt av satsinger på batterier og grønt hydrogen. Dette føyer seg inn i rekken av andre konsern som ser at politikernes grønne «verdikjeder» begynner å gi selskapene røde tall, og det finner naturligvis ikke aksjonærene seg i.

Det var greit så lenge skattebetalerne tok regning og risiko gjennom subsidier, men politikken har alltid vært innrettet mot at dette er ekte industri som lønner seg, og denslags luftslott kan ikke aksjeselskaper leve av.

Hydro slapp nyheten i en børsmelding, hvor de også redegjør for en rendyrking av selskapets satsing frem mot 2030. De oppgir «krevende markedsforhold for batterier og grønt hydrogen» som årsak til at dette ikke lenger vil være strategiske vekstområder for Hydro, og selskapet slår fast at det ikke vil allokeres mer kapital til disse virksomhetene. Forretningsenhetene Battery og Havrand vil derfor fases ut.

Det var i 2021 at Hydro lanserte sine nye klimaambisjoner om å bli karbonnøytral innen 2050, og troen på grønt hydrogen var stor. Men først og fremst er selskapet dedikert til å lage «grønt aluminium», også kjent som lavkarbon-aluminium. Dette produktet heter Hydro Reduxa (mens resirkulert aluminium går under navnet Hydro Circal), og salget av dette økte med 20 prosent i 2024. Her er det faktisk ekte penger å tjene.

Grønn omstilling er bra, grønne sedler er bedre

EU-kommisjonen har oppført aluminium som kritisk råvare for unionen, og man regner med at etterspørselen vil øke fram mot 2050 – ikke minst for grønt aluminum ,som naturligvis er dyrere enn vanlig aluminium. Men hvorfor velger f.eks. bilfabrikker å kjøpe en «grønn» råvare som er prikk lik vanlig aluminium? Fordi EUs taksonomi pålegger unionens industri å rapportere sin bærekraft og klimakutt, og dermed må de kjøpe en dyrere råvare og sende regningen til forbrukerne. Eller som Hydro sier selv i børsmeldingen:

– Dette skaper muligheter for Hydros lavkarbon- og resirkulerte produkter. Selv om det fortsatt er press i markedet på kort sikt, blant annet i form av svak europeisk etterspørsel etter ekstruderte produkter, vil Hydros integrerte verdikjede, sterke markedsposisjoner og satsing på bærekraft gi selskapet en unik posisjon i et avkarbonisert samfunn med sertifiserte, sporbare lavkarbonprodukter.

Hydro annonserer også et «forbedringsprogram» på 6,5 milliarder kroner fra 2025 til 2030. Tiltakene inkluderer forbedring av drift i form av økt effektivitet for 2,5 milliarder kroner. Bedre anskaffelser skal etter planen bidra med én milliard, og økt salg av grønne produkter skal bidra med 3 milliarder kroner i vekst på topplinjen. Sånt liker aksjonærene å høre.

Selv om Hydro dumper batterier og grønt hydrogen, fortsetter de altså med ambisjonen om å være en pioner i «det grønne aluminiumsskiftet» – som altså ikke er basert på markedskrefter, men heller politisk, planøkonomisk tvang. Det er den nye oljen. Det finnes foreløpig ingen tegn til kritisk innstilling til EUs sinnssvake klimapolitikk, og Hydro har fortsatt tro på at samfunnet er «underveis i det grønne skiftet».

Men naturligvis kan de ombestemme seg til neste år.

Kjøp «Et varslet energisjokk»!

Ytringsfriheten er under angrep. Abonner på frie og uavhengige Document.