En animasjonsfilm viser et tenkt hydrogenskip utviklet av Teco 2030. Stillbilde: Hydrogen News / YouTube.

Teco 2030 skal bli Norges første storskala­produsent av hydrogen­baserte brensel­celler, og selv om hoved­kontoret ligger på Lysaker utenfor Oslo, er selskapet best kjent for sin giga­fabrikk i Narvik, basert på at Narvik skal bli Norges hydrogen­hovedstad. Nå butter det for nok et grønt industri­­eventyr, for Teco 2030 har ikke penger til å betale ut lønn og husleie.

Selskapet ble etablert i juni 2020 som et svar på politiske ønsker om «grønn industri» over hele landet, med enorme subsidie­pakker som insentiv. Siden da har selskapet kommet med mange løfter og visjoner, og jevnlig sluppet nyheter om at planene skrider fremover mot suksess. Men er det sant?

Det var Dagens Næringsliv som først meldte om saken. Selv om selskapet fremstår som bunnsolid på egne nettsider, så har de bare hatt penger til å betale 75 prosent lønn til sine 60 ansatte, og har heller ikke klart å betale leien for kontor­lokalene utenfor Oslo. Det gjør naturligvis sitt med tilliten, og aksjekursen har rast med 37 prosent på bare en uke.

Ifølge DN sitter Teco 2030 med 11,3 millioner kroner i betalings­anmerkninger, men daglig leder Tore Enger skylder på «et vanskelig finansielt marked» og at det går trått i markedet generelt, men ingen trenger å bekymre seg, lønnen kommer, og det blir ingen permitteringer og full gass videre. Sier han.

Alle politikere tror på den grønne «reindustrialiseringen» av Norge

Saken vekker naturligvis bekymring i lokalmiljøet i Narvik, hvor troen og håpet på en grønn gigafabrikk har vært like stor som troen på batteri­fabrikk i Mo i Rana. Så sent som i november 2023 meldte Teco 2030 at de har gjennomført en test av brensel­celle­systemet, produsert strøm fra hydrogen, og at systemet skal lages og selges fra Narvik allerede i år.

På hjemmesidene reklamerer de med produktene «Teco Stack» og «Fuel Cell Module 400», innrettet for moderat og tung bruk innen industri, skipsfart, lokomotiver og fly. I januar 2024 signaliserte Teco 2030 at de var i oppstart med sitt andre EU Horizon-prosjekt, som var bevilget over 2,3 millioner euro. Og 1. februar sendte Teco 2030 og Umoe Mandal sitt design for høyhastighets­fartøy med brensel­celler til prinsipp­godkjenning hos myndighetene.

Det som bekymrer, er naturligvis at Teco 2030 følger et tidstypisk mønster indusert av politisk bestilling fremfor reell markeds­økonomi: Grønne politikere bestiller teknologiske «klima­løsninger» i industriell skala, og lover milliarder i støtte­ordninger til private kapital­krefter som starter opp med store løfter, hårete mål og ville visjoner.

Document.no skrev om Teco 2030 for to år siden

Dette kan virke som fornuftig og fremtids­rettet nærings­politikk – problemet er at det blir helt umulig å se forskjell på reelle satsninger og planlagt utnytting av investerings­midler gjennom kunstige aksjebobler. Allerede i mars 2021 publiserte vi noen klare bekymringer rundt Teco 2030 , slik vi også gjorde rundt batteri­fabrikken til FREYR i 2020. Årsaken til advarslene er åpenbar for alle med litt kunnskap om næringsdrift:

Når myndighetene går inn med millioner i «klima­støtte» til aksje­selskap uten reelle verdier i bånn, så skaper de også kunstige aksje­verdier. Det kan forlede private investorer til å hive seg på, som igjen kan utløse en ren kjede­reaksjon av investerings­midler som skaper aksje­boom, uten at det egentlig finnes noen reelle verdier i selskapet. Det trenger ikke engang foreligge reelle planer om produksjon av noe annet enn høye lønninger, aksje­utbytte og bonuser. Jeg kaller dette den grønne svindel­generatoren.

Hydrogen er ikke fremtiden, og vi har dokumentert hvorfor

Teco 2030 sin visjon av Narvik som hydrogen­hovedstad er i prinsippet dyrket frem fra kunnskaps­løse klima­politikeres tro på hydrogen som fremtiden – men dette strider mot all logikk, økonomi og advarsler basert på fakta og historikk. Og ikke ta vårt ord for det:

Nå rømmer investorer fra «grønne investeringer» i flokk og følge fordi «grønne industri­løft» som havvind, batteri­fabrikker, batteri­biler, kabon­lagring og andre «klima­løsninger» møter muren på grunn av manglende resultater, galopperende kostnader, sviktende marked og politikere under kritikk for pengebruken på klima­hysteriet. Nøyaktig som advart.

Prislappen for «grønt skifte» er altså anslått til 1500 milliarder euro årlig frem til 2050 – og fortsatt vil det ikke fungere. Det er tre ganger det tyske stats­­budsjettet eller en tiendedel av BNP i hele EU, og ensbetydende med å gjøre Europa om til en krigs­økonomi.

Enormt spillerom for korrupsjon, svindel og bobleøkonomi

Det er ikke «negativitet» som ligger bak slike analyser, men heller at «grønt skifte» er basert på teknologisk analfabetisme, politiske tvangstanker og grønn plan­økonomi, og plan­økonomi har ingen suksesser å vise til, mens tvangs­tanker rundt klimamål fordrer terapi, ikke makt­posisjoner.

Politikere kan ikke skape «fremtidens olje» uansett hvor mye skatte­penger de sløser bort på det. Alt de oppnår, er å tilside­sette god nærings­politikk og sunn kapitalisme, hvor private aktører risikerer egne penger for egen regning og risiko, i fri konkurranse med hverandre.

Alt dette er tilsidesatt i klima­politikken, og det er i ferd med å skape en farlig rekyl, for det var aldri var markedet som etter­spurte disse «satsingene», og det lå aldri reell markeds­økonomi til grunn for optimismen. Det er en svært farlig boble­økonomi som inviterer og oppfordrer til utnyttelse, grov korrupsjon og aksje­svindel – og gjør det umulig å se forskjell på banditt og industri­bygger.

Men det gjelder naturligvis ikke Teco 2030, gjør det vel?

Kjøp Totalitarismens psykologi her! Kjøp eboken her!