Det viser tall som nyhetsbyrået AP har hentet ut og analysert. Effektene av høy varme var nevnt på dødsattestene til rundt 2300 amerikanere som døde sommeren 2023.

Tallet var det høyeste på minst 45 år. Mye tyder dessuten på at det reelle antallet ofre for heten var langt høyere enn det som gå fram av dødsattestene.

– Vi kan trygt si at 2023 var det verste året vi har hatt siden vi begynte å registrere pålitelige tall, sier John Balbus, som leder en avdeling for klima og likeverdige helsetjenester i USAs helsedepartement.

Særlig fattige og folk som lever sør i USA uten luftavkjøling hjemme, ble rammet av rekordvarmen.

– Dette er folk som lever «varme liv». Det er dem som dør. Folk som jobber ute, folk som ikke har råd til luftavkjøling i boligen sin, sier klimaforsker Andrew Dessler ved universitetet Texas A&M.

– Det er virkelig ganske stygt, legger han til.

Ett av ofrene var 66 år gamle Eugene Gates, som var ansatt i posten i storbyen Dallas i Texas. 20. juni 2023 var han tidlig på jobb utendørs, og klokken 7.30 skrev han i en melding til kona at det var 32 grader celsius.

Han fortsatte å være ute i en hete som føltes som 48 grader på grunn av luftfuktigheten. Til slutt kollapset han i en hage. Han hadde 40 grader i feber da han døde, og det ble fastslått at varmen bidro til dødsfallet.

– Måten mannen min døde på – dette kunne vært unngått, sier Carla Gates, som var gift med Eugene.

Forskeren Kristie Ebi ved University of Washington mener det har vært lite bevissthet rundt dødsfall som følge av høy varme.

– Dette er en taus morder, sier Ebi, som i 2012 bidro til en FN-rapport om ekstremvær. I rapporten ble det advart om at hetebølger i framtida ville bli farligere.

Ebi mener nå det virker som hetebølgene kommer raskere og at de er verre enn ventet.

Ekstrem varme preget store deler av verden i fjor sommer, og i USA ble en lang rekke varmerekorder slått. Phoenix i Arizona hadde 31 dager på rad med temperaturer over 43 grader – noe som var ny rekord.

På verdensbasis var gjennomsnittstemperaturen i fjor sommer den høyeste som noen gang er registrert. I tillegg til den gradvise globale oppvarmingen ga værfenomenet El Niño temperaturene et ekstra løft.

I USA måtte ambulanser titusener av ganger rykke ut til folk som kollapset i varmen i løpet av sommeren.

Mange steder var heten intens også om nettene. Dermed fikk ikke folk noe pusterom hvis de ikke hadde luftavkjøling.

I Arizona var minst 874 dødsfall knyttet til varmen, og i Texas var tallet 450. De fleste dødsfallene fant sted i sørlige delstater som egentlig er vant med høye temperaturer. Denne gangen ble det for mye, og fem sørstater sto for nesten tre firedeler av dødsfallene.

Det antas at undersøkelser av såkalt overdødelighet gir et riktigere bilde av det reelle antallet ofre for varmen. Grunnen er at hete kan bidra til dødsfall uten at det føres opp på dødsattesten.

Beregninger basert på overdødelighet tyder på at det var rundt 11.000 dødsfall knyttet til varme i USA i fjor, ifølge Jangho Lee ved Texas A&M.

Antall dødsfall kan også ha gått opp som følge av bedre registrering og fordi amerikanerne blir eldre og mer sårbare for hete.

I tillegg foregår en langsom forflytning av befolkningen til byer, som er mer utsatt for høye temperaturer.

Her er fattigfolk og rusmisbrukere som lever på gata, spesielt utsatt. Det er også eldre med underliggende sykdommer.

På samme måte som i Norge, Danmark og Finland har mai i år satt eller tangert varmerekorder flere steder i USA. Dette skaper bekymring for at sommeren også i år kan bli ekstremt varm.

Siden verdens utslipp av klimagasser fortsatt øker, ventes også temperaturene å fortsette å stige på sikt. Når vi kommer til 2040, tror Andrew Dessler ved Texas A&M at sommeren 2023 kan bli husket som relativt kjølig.

– Problemet med klimaendringene er at hvis de ikke har skjøvet deg over kanten ennå – så bare vent, er Desslers dystre spådom.