En av annen verdenskrigs mange ukjente helter er Irena Sendler. Hun var 29 år gammel da krigen kom til Polen. Hun smuglet 2500 jødiske barn ut av Warszawa-ghettoen og reddet dem fra en så godt som sikker død. 

Selv under tortur …

Sendler ble født i 1910 i nærheten av Warszawa. Inntil nylig var historien om hvordan den moralsk sterke katolske sykepleiersken i Warszawas fattigomsorg med stor personlig risiko trosset nazistene, så godt som ukjent. Selv under tortur røpet hun aldri navnene på barna hun hadde reddet eller hvor de befant seg. 

Da tyskerne invaderte Polen i 1939 var hun med på å lage falske dokumenter for mer enn 3000 jødiske familier. 

Fra fryktelig til katastrofe

Efterat Polen ble okkupert ble nærmere 400.000 mennesker drevet inn i Warszawas jødiske ghetto. Der utviklet situasjonen seg raskt fra fryktelig til katastrofe. Dårlig hygieniske forhold, mangel på mat og medisiner, førte til sykdom og høye dødstall. 

Irena Sendler 1942. Ukjent fotograf, Wikimedia Commons

Sendler sluttet seg til Żegota, en polsk undergrunnsbevegelse som hjalp landets jødiske befolkning. I 1943 ble hun leder for Żegotas barneavdeling og kunne utnytte sin adgang til Warszawas ghetto som offentlig tyfusinspektør, til å smugle ut barn til den «ariske» siden ved å gjemme dem i en ambulanse med falsk bunn, i kurver, kister og til og med potetsekker. 

Ga aldri opp håpet

Vel ute av ghettoen var Sendler med på å sette opp gjemmesteder for barna, plassere dem hos polske familier eller i barnehjem, samt å gi dem falske identiteter. 




Hun ga aldri opp håpet om at barna efter krigen skulle finne tilbake til familiene og sin jødiske identitet. Hun førte omhyggelig liste over hvert enkelt barns virkelige navn. I feil hender ville dokumentene være fatal for både Sendler, det øvrige nettverket og barna. Hun forseglet dem i krukker og gravde dem ned – og var alene om å vite hvor.

Torturert og dømt til døden

Efter å ha reddet mer enn 2500 barn ble Sendler tatt av Gestapo. Hun ble torturert og dømt til døden, men på vei mot henrettelsen klarte hun å bestikke vaktene og da var det Sendlers tur til å bli smuglet i sikkerhet. Hun levde i skjul til krigens slutt og var forhindret fra å delta i sin egen mors begravelse. 

Efter krigen hentet hun frem papirene som inneholdt opplysninger om barna – men de aller fleste hadde mistet foreldrene i utryddelsesleiren Treblinka. 

Sendlers historie ble gjort kjent av gymnasiaster fra Kansas. Med utgangspunkt i en avisnotis fra 1999 nøstet de opp hennes historie og skrev teaterstykket «Life in a Jar». Stykket er blitt fremført hundrevis av ganger i USA, Canada og Polen. Historien om Sendler og tre high school-jenter er også fortalt i boken «Life In a Jar: The Irena Sendler Project».

Ingen Nobelpris

At teaterstykket gjorde slik suksess gjorde at jentene fikk møte den glemte heltinnen. De organiserte en kampanje for å nominere Sendler til Nobels fredspris. Hun var nominert to ganger, i 2007 og 2009, men måtte se seg forbigått først av Al Gore og klimasaken, derefter Barack Obama. I 1991 ble hun æresborger av Israel.

– Helter gjør ekstraordinære ting. Det jeg gjorde, var ikke ekstraordinært. Det var min plikt. Hvis du ser en mann som drukner må du prøve å redde ham, selv om du ikke kan svømme. Irena Sendler

Irena Sendler. Foto: Mariusz Kubik

For Irena var anerkjennelsen av Zegotas arbeid viktig og enda mer at kjennskap til Zegota har endret polakkenes oppfatning av sin egen krigshistorie. 

Pris i Sendlers navn

– Mine følelser overskygges av at alle mine medarbeidere er gått bort og at denne utmerkelsen tilfaller meg. Jeg finner ikke ord for å takke dere for at mitt eget land og verden får vite om redningsmannskapenes tapperhet.

De siste seks årene er Irena Sendler-prisen delt ut.

Irena Sendler døde 12. mai 2008, 98 år gammel. Hun ble gitt æresbegravelse på Powazki-kirkegården i Warszawa. 

Irena Sendlers grav. Foto: Adrian Grycuk, Wikimedia Commons

Jentene jeg møtte i tunnelene: En 17 år gammel jødisk jente forteller sin historie

Idag for to år siden døde Gerda Weissmann Klein

 

Kjøp Primo Levis «Hvis dette er et menneske» fra Document Forlag!

Kjøp Jean Amérys bok!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.